De tre gapene i den tradisjonelle vitenskapsfilosofiens historie: en feministisk kritikk

Abstract

Denne artikkelen systematiserer den feministiske kritikken av den tradisjonelle tilnærmingen til vitenskapsfilosofiens historie innenfor de tre gapene – kunnskapsgapet, prosedyregapet og virkelighetsgapet. Kunnskapsgapet viser hvordan mangel på representasjon og inkludering av ulike sosiale grupper har ført til en intellektuell fattigdom som undergraver vitenskapens evne til å generere relevant kunnskap for mange. Prosedyregapet avdekker svakheter i vitenskapelige prosedyrer som skal sikre pålitelig vitenskapelig praksis. Virkelighetsgapet utfordrer oss til å anerkjenne vitenskapens situerte og delvise natur. Formålet med denne systematiseringen er å bidra til en mer organisk inkludering av feministiske perspektiver i høyere utdanning. Artikkelen hevder at fokus på den feministiske kritikk i undervisning av vitenskapsfilosofi gir verdifulle innsikter som kan fremme inkludering i akademia ved å utvide vitenskapens grenser uten å redusere vitenskapen til en meningsløs innsats hvor alt, og dermed ingenting, er vitenskapelig. Den viser også at inkludering i vitenskap ikke bare bør forstås som et politisk spørsmål, men like mye som et forskningsetisk og epistemisk spørsmål.