Ut på tur: Refleksjoner rundt turlivet

Abstract

Dette kapittelet handler om å gå på tur. Det er noe de fleste av oss gjør hele tida, vi går skogsturer, fjellturer, skiturer, toppturer og mye mer. Men vi har også andre ord for dette; vi vandrer og lager vandreruter i fjellet, vi bruker terrenget, vi rusler og jogger – vi beveger oss. Bevegelser er helt sentralt for mennesket, å gå er nesten som hjerteslag og pust, helt fundamentalt for livet – naturlig. Derfor er turlivet viktig – det bidrar i våre dager til å holde oss i live. Turlivet er bevegelser som også setter tankene i sving. For eksempel har det blitt hevdet –blant andre av Fritjof Nansen, Arne Næss og Petter Wessel Zapffe – at vi best blir kjent med naturen gjennom å leve i og med den, oppleve dens mangfold, karakter og krefter. På tur nyter vi naturens naturlighet, og undres over de menneskelige inngrepene som er gjort. Turgåing påvirker også våre oppfatninger av verden – våre verdensanskuelser, hevdes det (Christensen, 2009; Picciotto, 2019).