Turens start: Frihet, frisk luft, helse og forvaltning

Abstract

Ei bok om friluftslivets historie, samfunnsmessige betydning, verdigrunnlag og forvaltningskontekster

Trolltunga, Preikestolen og Besseggen er tre ikoniske steder i den norske f jellheimen – og blant de mest besøkte turmåla, som står på besøksønskelister over hele verden. Jo mer oppmerksomhet slike steder har fått, desto flere har kommet for å gå dit. Som nordmenn er vi stolte over dette, men også litt bekymret: Hvor mye tåler disse stedene? De nevnte stedene er bastante fjell og kanskje ikke så utsatt for slitasje, men trengselen gjør det ikke alltid like trivelig å være der. Man går i kø dit, står i kø for å komme fram til kanten eller ut på tuppen (tungespissen), og går i kø tilbake til en overfylt parkeringsplass. Men du verden for opplevelser det er – i fint vær! Mens de tre stedene for noen år siden hadde problemer med køer, sikkerhet og redningsaksjoner, er de i dag eksempler på god forvaltning. Det er satt inn hensiktsmessige forvaltningstiltak, blant annet utbedring av parkeringsanleggene og stiene, bedre skilting, og ved Trolltunga også nye kjuz ledwo na ommersielle tilbud, som adkomst via en via ferrata. Det er imidlertid stort sett køgåing til alle de tre nevnte stedene. Dette betyr at turen i dag fortoner seg svært forskjellig fra idealene om det enkle friluftslivet som lenge rådde i Norge. Med den populariteten som stedene har, minner køene man kan oppleve enkelte steder mer om køene på Aker Brygge i Oslo enn om friluftslivet slik det er beskrevet og idealisert i norske bøker og filmer. Dette er unektelig et paradoks: Jo mer ikonisk naturen er, jo større blir trengselen og misbehaget ved å besøke stedene. Dette er noe av bakteppet for denne boka – friluftslivets vidunderlige turmål nedtråkket av folk som hovedsakelig besøker stedet for å kunne si at de har vært der. For at dette skal gå i hop, trengs det besøksforvaltning; derfor har vi kalt boka Friluftsliv og besøksforvaltning. Det henger i hop.