Fortifying Border Memories: Memory Politics in the Post-Soviet Russian North

Abstract

Memory politics involves public efforts to shape and circulate certain representations of the past for political purposes. By engaging with memory politics, social actors participate in mediating the collective representations of the past and influencing historical consciousness. As a powerful tool for legitimation, identity building, and production of consent, memory politics is a usual part of the agendas of state actors. In contemporary Russia, the power elite has been actively involved in memory politics, particularly by centralizing memory institutions and promoting state-centric interpretations of the country’s history while suppressing “inconvenient” initiatives. Over the last decade, these efforts have also expanded regionally, reflecting the federal center’s ontological anxiety about memory repertoires in peripheral regions and a desire for greater control over them. This article-based dissertation explores memory politics in contemporary Russia by focusing on a set of three regional cases exemplifying how the representations of the violent past have been perpetuated and reframed locally. First, it analyzes the monumental memory politics of the Great Patriotic War in the Murmansk region. Second, it scrutinizes the state-patriotic redevelopment of the Mudyug Museum in the Arkhangelsk region dedicated to a Civil War prison camp. Third, it unpacks the recent changes in the memory of the violent past, particularly the Stalinist repressions and the Finnish occupation of 1941-1944, in the Republic of Karelia. Through analyzing local and federal media discourses, consulting local history (kraevedcheskii) accounts, and interviewing the experts, the study identifies the mnemonic actors involved as well as assesses the narratives and memory infrastructure they utilize to influence local memory politics. The findings highlight a diversity of local-level actors and agendas, revealing complex strategies and discursive tools used for interacting with the federal-level actors. Unlike previous research that largely explained Russia’s memory politics by the Kremlin’s expanded control over the production of the representations of the past, this dissertation demonstrates a variety of modes of federal-regional interplay in this sphere. While interacting with local actors, the federal state may integrate, valorize, or securitize local repertories of memory, depending on multiple parameters and characteristics of these repertoires. The federal-regional interplay also entails patriotic rebranding (representing regional cultural features as parts of the national patriotic heritage) and symbolic fortification (strengthening notions of defense and security) of local memory repertoires in the Russian North. The study provides new insights into the Russian regime’s authoritarian memory-political practices by evaluating the effectiveness and limitations of their implementation in the peripheries.

Minnepolitikk omfatter offentlige tiltak som har som mål å forme og spre fremstillinger av fortiden for politiske formål. Ved å delta i minnepolitikk bidrar sosiale aktører til å formidle kollektive forestillinger om fortiden og påvirke den historiske bevisstheten. Som et sentralt maktmiddel for legitimering, identitetsbygging og konsensusproduksjon, benytter statlige aktører ofte minnepolitikk i sine agendaer. I dagens Russland har makteliten aktivt sentralisert minneinstitusjoner og fremmet statssentrerte tolkninger av landets historie, samtidig som «uønskede» initiativer har blitt undertrykt. De siste tiårene har disse utviklingene også fått en regional dimensjon, med økende bekymring fra føderale myndigheter over minnerepertoaret i perifere regioner, samt et ønske om å utvide kontrollen over dette. Denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker minnepolitikk i dagens Russland gjennom tre regionale casestudier fra landets nordlige regioner. Avhandlingen belyser hvordan fremstillinger av den voldelige fortiden har blitt videreført og omformet lokalt. Først analyseres den monumentale minnepolitikken knyttet til Den store fedrelandskrigen i Murmansk oblast. Deretter studeres den statspatriotiske utviklingen av Mudyug-museet, tidligere borgerkrigsfangeleir, i Arkhangelsk oblast. Til slutt analyseres det endringer i minnet om den voldelige fortiden, særlig Stalins undertrykkelser og den finske okkupasjonen (1941–1944), i Karelia-republikken. Ved å analysere lokale og føderale mediediskurser, regionale historiske kilder (kraevedcheskii) og intervjuer med eksperter, identifiserer avhandlingen minneaktørene og vurderer de narrativene og den minneinfrastrukturen de benytter for å påvirke lokal minnepolitikk. Funnene fremhever et mangfold av lokale aktører og agendaer, som bruker komplekse strategier og diskursive verktøy for å samhandle med føderale aktører. I motsetning til tidligere forskning, som i stor grad forklarte Russlands minnepolitikk gjennom Kremls utvidede kontroll over fremstillinger av fortiden, viser denne avhandlingen hvordan føderal-regional samhandling (interplay) finner sted. Når statlige aktører samhandler med lokale aktører, kan de integrere, verdsette eller sikkerhetisere lokale minner, avhengig av ulike parametere og karakteristikker. Føderal-regional interplay innebærer også patriotisk rebranding (representasjon av regionale kulturtrekk som en del av den nasjonale patriotiske arven) og symbolsk befestning (forsterkning av forestillinger om forsvar og sikkerhet) av lokale minnerepertoar i Nord-Russland. Denne avhandlingen kaster nytt lys over det russiske regimets autoritære praksis innen minnepolitikk, ved å vurdere både deres effektivitet og begrensninger i landets periferi.