The business of exiting: How a fishing firm optimized its departure from an ITQ-regulated industry

Abstract

This study investigates the economic trajectory of a small Norwegian fishing vessel company (the exit firm; EF) operating in an Individual Transferable Quota (ITQ) regulated fishery over 24 years, culminating in its sale. The paper addresses three research questions: investment and financing strategies, financial performance, and factors influencing the exit’s timing. The study shows that EF’s conservative investment and financing strategies contrast sharply with the industry average (the average firm; AF), which was more aggressive in quota, vessel, and gear investments. Despite this, EF performs at least as well as AF in key financial metrics. This finding challenges the conventional expectation that a firm exiting an ITQ industry does so primarily due to poor financial or operational performance. Instead, other factors—such as regulatory rules, ownership age, vessel age, generational considerations, and a strategic exit opportunity—may have played a more significant role in EF’s decision to leave the industry at the chosen time. The paper ends by discussing the findings and their implications.

Denne studien undersøker den økonomiske utviklingen til et lite norsk pelagisk rederi (exit-firmaet; EF) som opererte i et system med individuelt omsettelige kvoter (ITQ) over en periode på 24 år. Til slutt valgte rederne å selge selskapet med kvoter. Artikkelen forsøker å svare på tre forskningsspørsmål: 1) hvilke investerings- og finansieringsstrategier fulgte rederiet, 2) hvor godt presterte rederiet økonomisk og 3) hvilke faktorer kan ha påvirket beslutningen om å «kaste inn årene». Studien viser at EFs konservative investerings- og finansierings-strategier står i sterk kontrast til bransjegjennomsnittet (gjennomsnittsfirmaet; AF), som investerte mer agg-ressivt både i kvoter, fartøy og redskap. Til tross for dette presterte EF minst like godt som AF på sentrale finansielle mål. Dette funnet utfordrer den konvensjonelle forventningen om at en bedrift som forlater en ITQ-regulert industri, primært gjør dette på grunn av dårlige økonomiske prestasjoner. I stedet kan andre faktorer – som regulatoriske regler, eiernes alder, fartøyets alder, generasjonsskifte og en strategisk exit-mulighet – ha spilt en mer avgjørende rolle i EFs beslutning om å forlate bransjen på det valgte tidspunktet. Artikkelen avsluttes med en diskusjon av funnene og mulige implikasjoner av disse.