Å begripe friluftsliv og besøksforvaltning

Abstract

Besøksforvaltning inngår i tittelen på denne boka. Det høres ut som et viktig tema. Begrepet representerer imidlertid et nytt perspektiv i norsk forvaltning. Som alle andre er besøkende gjenstand for forvaltning ved at lover, regler og regimer som henvender seg mot allmennheten også gjelder for dem. Likevel har man internasjonalt, og nå også i Norge, valgt å sette et eksplisitt fokus på de besøkende, først og fremst turister. Blant disse er både utlendinger og landsmenn. Turister er mennesker som er borte fra hjemmet over noe tid, og som trår på fremmed grunn, altså benytter seg av natur, kulturtilbud og infrastruktur på andre steder enn der de bor. Mange utøver friluftsliv under slike opphold. Det gjør de stort sett uten å betale spesielt innrettede avgifter eller skatter, og uten å være gjenstand for annen spesifikk regulering. Belastning på infrastruktur og natur er hovedgrunnene til at temaet besøksforvaltning er satt på dagsorden mange steder, også i Norge. Skal man tilrettelegge for de besøkende, mange mener at man skal det, så koster det penger. Hvem skal betale for det? Kapitlet skal ikke gi et klart svar på dette, men vise relevansen av spørsmålet. Først og fremst skal kapitlet klargjøre noen av de mest sentrale begrepene som benyttes for å adressere friluftslivets og forvaltningas utfordringer. En av utfordringene er at det er en del uklare begreper og rammer både når det gjelder den offentlige debatten, politikken og de faglige diskusjonene i feltet. Jeg skal i dette kapitlet ta opp noen av de mest sentrale diskursene og begrepene, og gjennom det presisere utgangspunktet for boka.