Allemannsretten og friluftsliv som annektering av samisk grunn

Abstract

Dette kapitlet tar for seg allemannsrettens betydning for reindrift og samisk kultur. Allemannsretten er et prinsipp som gir alle i Norge rett til å bruke utmarksområder uavhengig av hvem eieren er. På grunn av en massiv vekst i friluftsliv og naturbasert turisme er prinsippet blitt et tema i den offentlige debatten. Historisk har prinsippet representert en motvekt til privat eiendomsrett. I forhold til reindrift utgjør friluftslivet en konkurrerende bruk av naturområder. Allemannsretten er basert på en norsk eller vestlig forståelse av natur og en virkelighetsoppfatning preget av et markant skille mellom natur og kultur. I den samiske verden finnes ikke dette skillet. Mens menneskene i den vestlige ontologien dominerer naturen, er menneskene i den tradisjonelle samiske ontologien innvevd i naturen. Altså konkurrerer friluftslivet med reindrifta og samisk naturbruk ikke bare når det gjelder territorier eller arealer, men også i forståelsesrammer. Slik det har vært til nå, er det den norske ontologien, sterkt understøttet av en passende epistemologi – både rettsvitenskap og naturvitenskap – som har vært rådende. Vi skal i dette kapitlet først beskrive de sosiale og politiske prosessene hvorigjennom det ble slik. Dette er en kolonialiseringshistorie, fulgt av en postkolonial epoke med beklagelser og anger for det som skjedde og mer eller mindre velfunderte forsøk på å bøte på det gjennom diverse politiske og institusjonelle tiltak. Vi skal først beskrive hvordan de to virkelighetsoppfatningene omkring naturen arter seg i forhold til friluftsliv, dernest presentere hovedelementene i denne historien, og til slutt sette dette i kontekst og analysere hva det innebærer i dagens samfunn.