Styring og utvikling av norsk friluftsliv; Sentrale linjer i friluftslivets historie

Abstract

Dette kapitlet omhandler utviklinga av norsk friluftsliv i et styringsperspektiv. Det omfatter både hvordan friluftslivet har styrt folks liv og hvordan friluftslivet på ulike vis har vært styrt. Begrepet friluftsliv er derimot en moderne oppfinnelse. Henrik Ibsen var en av de første som i en publikasjon brukte begrepet i Norge, i 1859. Dette var en tid da norskheten ble debattert og utformet i en prosess hvor frihet, herunder det frie livet i naturen, var sentrale elementer, om man skal tro norske forskere. Hensikten med dette kapitlet er ikke å reanalysere eller rekapitulere hele denne prosessen, men å identifisere styringselementet i denne historien. Mange har analysert friluftslivets tilblivelse og oppsummert dets verdier og historiske foranledninger, gjerne farget av sitt faglige ståsted, for eksempel litteraturvitenskap, etnologi eller historie. Friluftsliv er altså et tema i mange fag og et tverrfaglig felt. Kirsti Pedersen (2000), som har en idrettsfaglig bakgrunn, har oppsummert noe av feltet. Et av hennes viktigste budskaper er at det er feil å tenke enhetlig om friluftsliv. Det er mangfoldig både i form og betydning; folk utøver samme aktiviteter, men tillegger det forskjellig mening. Ikke minst, det som for noen er hverdagsliv, er fritidssysler for andre.