The Arctic Ocean in the Kinocene: A Kinopolitical Critique of the International Law of the Sea’s Relationship with Motion

Abstract

The unprecedented manifestations of motion characterizing our times—propelled by rapid technological advancements, environmental transformations, and increasing mobility of humans and non-human beings across the planet—compel us to conceptualize the present period as the Kinocene, the Era of Motion. As the Arctic Ocean emerges as a focal point of the Kinocene, marked by ongoing rapid transformations in its socio-ecological systems and simultaneously portrayed as a lucrative zone for increased motion with respect to future opportunities in the region, there arises a critical need to evaluate the role of the international law of the sea at the juncture of the Kinocene, specifically concerning its relationship with motion in the Arctic Ocean space. Although the study of motion is often relegated to the realms of physics and classical mechanics and remains underexplored in jurisprudence, the objective of this dissertation is to provide a jurisprudential analysis of the normative and ontological relationship between the law of the sea and motion in the Arctic Ocean. The dissertation employs a kinopolitical lens through which to examine the various manners in which sovereign states become concerned with the motion of the Arctic marine cryosphere and the associated practices of motion by Arctic Indigenous peoples. Combining theoretical research within critical legal geography and empirical legal research with the semi-nomadic Inughuit communities of Avanersuaq, Northwest Greenland, the study illuminates how motion serves both as an object of kinopolitical power and as a mechanism of resistance against such power, thereby highlighting the critical tensions that emerge from the kinopolitical positioning of the law of the sea in the Arctic Ocean.

Bevegelse kjennetegner vår tid. Det manifesteres av raske teknologiske fremskritt, transformasjoner av miljøet og økende mobilitet blant mennesker og ikke-menneskelige vesener over hele planeten. Det driver oss til å konseptualisere inneværende periode som kinocen (fra gresk «kinein» som betyr «bevegelse» og «kainos» som betyr «ny»), bevegelsens æra. Polhavet trer frem som et fokus for kinocen, ettersom det er preget av pågående raske transformasjoner i havets sosioøkologiske systemer. Samtidig blir Polhavet fremstilt som en lukrativ sone for økt bevegelse når det gjelder fremtidige muligheter i regionen. Det oppstår dermed et kritisk behov for å evaluere rollen til den internasjonale havretten i kinocen, spesielt når det gjelder forholdet til bevegelse i Polhavet. Studier av bevegelse er ofte er henvist til fysikk og klassisk mekanikk, og er lite utforsket i rettsvitenskap. Målet med denne avhandlingen å gi en rettsvitenskapelig analyse av det normative og ontologiske forholdet mellom havretten og bevegelse i Polhavet. Avhandlingen anvender et kinopolitisk teoretisk utgangspunkt for å undersøke de ulike måtene suverene stater blir oppmerksom på bevegelse i den arktiske marine kryosfæren og tilhørende bevegelsesmønstre hos arktiske urfolk. Ved å kombinere teoretisk forskning innenfor kritisk juridisk geografi og empirisk juridisk forskning hos de semi-nomadiske Inughuit-samfunnene i Avanersuaq, Nordvest-Grønland, belyser studien hvordan bevegelse fungerer både som et objekt for kinopolitisk makt og som en mekanisme for motstand mot slik makt. Studien fremhever dermed de kritiske spenningene som trer frem fra den kinopolitiske posisjoneringen av havretten i Polhavet.