Somaliere og norsk skole. En studie av somaliere i Norge med særlig fokus på relasjoner mellom lærere og foreldre

Abstract

Avhandlingen utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvordan involverer somaliske foreldre seg i sine barns skolegang? Hvilke forhold har betydning for foreldrenes involvering? Hvordan involverer lærere seg i somaliske elevers skolegang? Hvilke forhold har betydning for lærernes involvering? Generelt kan fremheves at situasjonen ikke er så entydig problematisk som mye av debatten og mange nyhetsoppslag kan tyde på. Det er stor variasjon, og ikke alle somaliere er dårlig integrert i det norske samfunnet. Somaliske foreldre er unisont enige i at språkkompetanse i norsk er viktig. Videre poengterer så godt som alle foreldre egen deltakelse på foreldremøter, konferansetimer og organisering av leksehjelp som sentrale involveringsarenaer. Somaliske foreldre fremmer også det å lære barna sine respekt for læreren som viktig. Mødre fremstår som aktive omsorgspersoner for sine barns utdanning, fedre fremstår i mindre grad som involvert i barnas skolearbeid. Foreldre med kort botid i Norge involverer seg i mindre grad enn foreldre med lengre botid. Fra lærersiden er et vesentlig funn at personlige egenskaper hos lærer og trivsel har mer å si for en positiv og konstruktiv dialog med foreldrene enn fagbakgrunn og ansiennitet. Lærere benytter en rekke verktøy for å sørge for en konstruktiv dialog med hjemmet, blant annet telefonsamtaler, SMS, email, loggbok, foreldrebesøk på skolen samt hjemmebesøk. Materialet kan tyde på at skolen som institusjon ikke motiverer godt nok for innsats hos lærerne. Det er i for stor grad lagt opp til den enkelte lærer å etablere eller ikke etablere en jevn og god dialog med de somaliske foreldrene.