Hovedlinjer i læstadianismens historie

Abstract

Utviklingstrekkene til den læstadianske vekkelsesbevegelsen slik vi har fulgt den i denne boken, viser et fellestrekk med andre kristne vekkelsesbevegelser. Etter en intens første vekkelsesperiode kommer perioder der utviklingen preges av behov for organisering og formalisering. Vekkelsen og dens vekt på det levde liv som forberedelse til dommedag og evighet, og en distansering til samfunnet utenfor forsamlingen, blir gradvis erstattet av en orientering rundt temaer knyttet til tradisjon, konsensus og rett lære. Læstadianismen består i dag av dynamiske grupper som stadig gjør nyfortolkninger av læstadiansk tradisjon i egen tradisjonsforvaltning. I innledningen viste vi til Hanne Sanders’ påpekning av at vekkelsesbevegelsers selvforståelse og verdier står i konflikt med det øvrige samfunnet. I vår fremstilling av den læstadianske vekkelsesbevegelsens historie kommer dette frem i hvordan læstadianismen har stått – og står – i en vekselvirkning med samfunnet, og hvordan læstadianismen preges av samfunnsutviklingen, selv om de tar avstand fra den.