Retten til privatlivets fred som rettslig skranke for politiets personorienterte kriminalitetsforebyggende virksomhet. En rettslig prøving av bruken av samtaler som forebyggende tiltak

Abstract

I kraft av rollen som samfunnets sivile øvrighet tilligger det politiet å føre tilsyn med trygghet og lovlydighet i samfunnet. Politiets samfunnsmandat kommer tydelig frem i politiloven § 1 andre ledd, jf. § 2 nr. 2 hvor kriminalitetsforebygging fremheves som en av politiets sentrale oppgaver. Den kriminalitetsforebyggende virksomhet er en sentral komponent i statens ivaretakelse av grunnleggende rettigheter. I så henseende er det forsvarlig å hevde at politiet er gitt i oppgave å forvalte brorparten av statens plikt til å sikre grunnleggende menneskerettigheter, jf. Grunnloven § 92 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen art. 1.

Avhandlingens tema er politiets personorienterte kriminalitetsforebyggende virksomhet. Problemstillingen er å avklare de rettslige skrankene som retten til privatlivets fred setter for politiets personorienterte kriminalitetsforebyggende virksomhet, og foreta en rettslig prøving av politiets bruk av samtaler som forebyggende tiltak.