Forholdet mellom strl. §§ 332 og 337 og rettsstridsreservasjonen. I hvilken grad straffebudene om heleri og hvitvasking må og bør tolkes innskrenkende i lys av den alminnelige rettsstridsreservasjonen

Abstract

Avhandlingen er en rettsdogmatisk analyse av straffeloven §§ 332 og 337, herunder en analyse av forholdet mellom straffebudene og rettsstridsreservasjonen. Etter en rekke lovendringer har straffebudene om heleri og hvitvasking fått en svært vid og generell utforming. I tillegg har straffebudenes skyldkrav i flere omganger blitt nedjustert. Disse forholdene har bidratt til å senke terskelen for ileggelse av straff. Konsekvensen er at det blir fanget opp samtlige handlinger som i teorien er å anse som heleri og hvitvasking, men som etter lovgivers intensjon ikke var meningen å ramme. Dette aktualiserer behovet for begrensninger ved anvendelsen av straffebudene gjennom den alminnelige rettsstridsreservasjonen. Avslutningsvis gis det en vurdering av rettstilstanden ut fra et de lege ferenda-synspunkt.