Retur av legemidler til apotek i Tromsø

Abstract

BAKGRUNN: Befolkningsvekst, utvikling av legemidler og helsetjenester, flere eldre og kronisk syke har blant annet ført til økt bruk av legemidler. Som følge av dette øker også mengden legemiddelavfall. Legemidler er avgjørende for mennesker og dyr sin helse, men de utgjør også en bekymring dersom de havner i miljøet. Studier har vist at den finansielle verdien av returnerte legemidler til apotek er betydelig, noe som utgjør tapte ressurser. Det er dermed viktig med fokus på riktig håndtering og tiltak for å redusere legemiddelavfall. HENSIKT: Hensikten er å kartlegge mengde og type returlegemidler som leveres til apotek i Tromsø kommune. Masteroppgaven skal også se nærmere på returordningen, og miljøbevissthet blant apotekkunder i forhold til legemidler. Følgende problemstillinger skal besvares: 1) Hva er verdien av legemidler som returneres til apotek? 2) Hvor stort volum returneres? 3) Hvilke legemidler returneres det mest av? 4) Hvor mange har hørt om returordningen og hvor har de hørt om den? 5) Hva er årsakene til retur? 6) Hvor mange har kastet legemidler i søppelet og toalettet/vasken? 7) I hvilken grad er folk bekymret for legemidlers effekt på miljøet? 8) Er det flere som har returnert legemidler til apotek blant de som er miljøbevisst enn de som ikke er miljøbevisst? METODE: Kvantitative data ble samlet inn ved bruk av to ulike metoder. Den ene var en registreringsstudie, og den andre var en spørreundersøkelse. Reseptpliktige legemidler og OTC-legemidler som ble returnert til seks primærapotek i løpet av to uker ble registrert. Et selvutviklet spørreskjema ble anvendt hvor målgruppen var apotekkunder. Resultatene ble analysert deskriptivt. RESULTATER: Totalt ble det returnert 956 returlegemidler til apotekene i registreringsperiodene, og volumet av destruksjonseskene var 79,6 kg. Verdien av retur til primærapotek for ett år ble estimert til 9,5 millioner kr for Tromsø kommune, og 800 millioner kr på landsbasis. Legemidler som ble returnert mest frekvent var legemidler i ATC-gruppe N (nervesystemet), R (respirasjonsorganer), C (hjerte og kretsløp), A (fordøyelsesorganer og stoffskifte) og M (muskler og skjelett). Legemiddelgruppene som var mest frekvent returnert var smertestillende (10,1 %), antibiotika (8,1 %), antiinflammatoriske og antirevmatiske midler (7,1 %) og midler mot obstruktiv lungesykdom (6,1 %). Paracetamol (4,1 %), cetirizin (2,7 %), salbutamol (2,4 %), ibuprofen (2,3 %) og acetylcystein (2,3 %) var de fem hyppigste virkestoffene blant returlegemidlene. Det var 30,3 % av de returnerte legemidlene som ikke var utgått på dato. De vanligste årsakene til retur var utgått holdbarhetsdato, opprydning hjemme, rest igjen etter avsluttet kur og at legen hadde endret/avsluttet behandlingen. Det var 83,3 % som hadde hørt om returordningen, og de fleste hadde hørt om den fra apotek. Totalt var det 11,7 % som hadde kastet legemidler i søppelet eller toalettet/vasken. Det var 53,8 % av respondentene som var bekymret eller svært bekymret for legemidlers effekt på miljøet. Blant de som svarte at de ikke var bekymret var det ingen som hadde returnert legemidler til apotek i løpet av det siste året. KONKLUSJON: Studien viste at det returneres legemidler til en verdi av 800 millioner kr til primærapotek i Norge i løpet av ett år, og at volumet som returneres er stort. Blant de returnerte legemidlene er legemidler som anvendes til kortvarig bruk mest frekvent. Omtrent 1/3 av de returnerte legemidlene hadde ikke utgått holdbarhetsdato. De vanligste årsakene til retur var utgått holdbarhetsdato, opprydning hjemme, rest etter avsluttet kur og at legen har endret/avsluttet behandlingen. Mange var kjent med returordningen i apotek, og de fleste hadde hørt om den fra apotek. Et mindretall hadde kastet legemidler i søppelet og toalettet/vasken i løpet av det siste året. Mer enn halvparten av respondentene i studien var bekymret eller svært bekymret for legemidlers effekt på miljøet, og det var flere som var miljøbevisst som hadde levert inn legemidler til apotek enn dem som ikke var miljøbevisst. Da legemidler i miljøet kan ha uønskede effekter, er det viktig at legemiddelavfall blir returnert til apotek. I tillegg er det viktig å redusere legemiddelavfall i den grad det er mulig, både med tanke på miljøet og samfunnets bruk av ressurser. Selv om studien har svakheter, indikerer funn fra studien at det finnes et behov for mer oppmerksomhet og tiltak omkring legemiddelavfall fra aktørene i legemiddelkjeden.