Fra samarbeid til sikkerhet. En diskursanalyse av endringer i Barentssamarbeidets fortolkningsramme

Abstract

Denne oppgaven er basert på et diskursanalytisk rammeverk, og tar utgangspunkt i endringene i fortolkningsrammen for Barentssamarbeidet. I norsk utenrikspolitikk har Barentssamarbeidet innehatt en hegemonisk status nordområdepolitisk instrument. Samarbeidet representerte tidlig et mulighetsrom for normalisering og stabilisering Arktis, og har opprettholdt og utviklet seg i takt med autoritære endringer og geopolitisk spenning. Som følge av invasjonen av Ukraina, har betydningen til Barentssamarbeidet endret seg fundamentalt. Politiske og økonomiske sanksjoner har begrenset handlingsrommet, noe som åpner for spørsmål rundt samarbeidets fremtidige rolle i Arktis. Denne oppgaven har som mål å gi innsikt i de nye fortolkningsrammene som har oppstått i etterkant av invasjonen. Hvilke verdier som tillegges Barentssamarbeidet, og hvilke handlingsalternativer som fremmes av sentrale og regionale aktører. Dette danner utgangspunkt for å analysere den diskursive kampen om betydning.

Utgangspunktet i en diskursanalytisk tilnærming er at mening ligger til grunn for handling. Dette innebærer at sosiale kamper om betydningsdannelse setter rammer for de legitime handlingsbetingelsene i etterkant av invasjonen. Diskurs er formet av historisk og sosial kontekst. Fremtredende i diskursen er hvordan konfigurasjoner av «Selvet» og «Andre,» forandres og endres i takt med geopolitiske endringer. Motsetninger mellom nordiske land og Russiske interesser kommer tydeligere til uttrykk i det offentlige ordskiftet. Dette bidrar til å innskrive Barenstsamarbeidet som et instrument for distriktspolitikk, framfor et beroligelsesinstrument ovenfor Russland. Det har med andre ord skjedd en hegemonisk intervensjon, der en frakoblingdskurs har forrang over en samarbeidsdiskurs.