«Kalder du min gamle kone en hex?»: trolldomskonflikter i Finnmark, 1692-1729

Abstract

Etter de intense trolldomsprosessene på 1600-tallet ser vi en drastisk nedgang etter 1660-årene, hvor få blir stevnet for brudd på trolldomslovgivningen av 1617. Mot og utover 1700-tallet er det funnet ett fåtall rettssaker hvor trolldom er en del av hovedanklagen, men hvor sakene dømmes som ærekrenkelser eller gudsbespottelse. Masteravhandlingen undersøker denne typen trolldomskonflikter i Finnmark fra 1692-1729. Funnene drøftes med utgangspunkt i tidligere teorier om trolldomsprosessenes opphør, hvor det fokuseres på endringer i lovverk og rettsprosedyrer, samt mentalitetsendringer. Dette har blitt gjort ved en empirisk undersøkelse med kildekritisk nærlesing av brev og rettsprotokoller. Tidligere masterstudenter og forskere argumenterer for at trolldomsfenomenet som realitet endres til å oppfattes som overtro på 1700-tallet, og funnene fra Finnmark viser tendenser til det samme. I tillegg har det vært undersøkt brevveksling mellom ulike misjonærer fra Finnmark og Trondheimsområdet som belyser oppfattelsen av såkalt «samisk trolldom». Funnene viser en betydelig forskjell mellom oppfattelsen av «norsk-» og «samisk trolldom», hvor den samiske blir knyttet opp mot religionsutøvelse og ritualer. I denne masteravhandlingen argumenteres det for at man ikke hadde en kollektiv oppfatning av trolldom som realitet eller overtro, og at det dessuten fantes ulike oppfatninger både mellom- og innad i samfunnsklassene.