Forebygging av tannbehandlingsangst: Perspektiver fra ansatte i tannhelsetjenesten

Abstract

Oppgavens mål var å undersøke tannbehandlingsangst med utgangspunkt i tannhelsepersonell sine erfaringer, mulige årsaker bak tilstanden, forebyggingsstrategier, utfordringer med forebygging, og langsiktige effekter av forebygging.

Det ble gjort en litteraturgjennomgang for å gi oppgaven et teoretisk rammeverk. Data ble innhentet ved hjelp av to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer. Deltakerne i det ene intervjuet jobbet spesifikt innenfor et TOO-team og deltakerne i det andre intervjuet jobbet spesifikt på en offentlig tannklinikk. Intervjuene ble transkribert, og tematisk analyse ble benyttet for å identifisere sentrale temaer.

Intervjudeltakerne erfarte tannbehandlingsangst som en vanlig problemstilling som kunne variere i alvorlighetsgrad, og at angsten kunne komme til uttrykk hos pasienten via kroppsspråk, stressreaksjoner og emosjonelle reaksjoner. Angst kunne skyldes tidligere negative opplevelser, tap av kontroll, traumer og i noen tilfeller smittes over fra foreldrene.

Intervjudeltakerne foreslo flere forebyggende strategier: bruk av tilvenningsmetoder tidlig for å trygge barn og engstelige pasienter, samt forebygging av oral sykdom for å unngå omfattende behandling. God kommunikasjon, tillit og relasjon mellom behandler og pasient, samt smertefri behandling ble vektlagt. Foresatte bør formidle en positiv holdning, etablere gode hygienevaner og tilvenne barna til tannbehandling. Offentlige institusjoner kan støtte dette gjennom samarbeid med tannhelsepersonell, undervisning om tannhelse og reduserte behandlingskostnader.

Deltakerne opplevde tids- og ressursmangel, kommunikasjonsvansker, pasientenes unngåelsesatferd og omfattende behandlingsbehov som utfordringer knyttet til forebygging av tannbehandlingsangst. De fortalte at forebygging av tannbehandlingsangst øker oppmøte, forbedrer oral helse og gir positive fysiske og psykiske helsegevinster.

For å konkludere, var de mest uttalte forebyggingsstrategiene bruk av tilvenningsteknikker, forebygging av oral sykdom, smertefri behandling og god pasientkommunikasjon. Foresatte bør formidle positive holdninger og sikre god oral hygiene hos barna. Barnehager, skoler og helsestasjoner kan introdusere barn til tannhelsetjenesten tidlig. Tids- og ressursmangel, samt ikke-møtt problematikk ble identifisert som de største utfordringene.

The aim of the thesis was to explore dental treatment anxiety based on the experiences of dental health personnel, possible underlying causes of the condition, prevention strategies, challenges related to prevention, and the long-term effects of prevention. A literature review was conducted to provide a theoretical framework for the thesis. Data was collected through two semi-structured focus group interviews. The participants in one interview worked specifically within a TOO-team, while the participants in the other interview worked specifically at a public dental clinic. The interviews were transcribed, and thematic analysis was used to identify central themes. The interview participants experienced dental treatment anxiety as a common issue that could vary in severity and could manifest in patients through body language, stress reactions, and emotional responses. Anxiety could be caused by previous negative experiences, loss of control, trauma, and in some cases, be transferred from parents. The interview participants suggested several preventive strategies: using acclimatization methods early to reassure children and anxious patients, as well as preventing oral disease to avoid extensive treatments. Good communication, trust, and a strong relationship between provider and patient, along with pain-free treatment, were emphasized. Caregivers should convey a positive attitude, establish good hygiene habits, and acclimate children to dental treatment. Public institutions can support this through collaboration with dental professionals, education about oral health, and reduced treatment costs. The participants experienced lack of time and resources, communication difficulties, patients' avoidance behavior, and extensive treatment needs as challenges related to the prevention of dental treatment anxiety. They stated that prevention of dental treatment anxiety increases attendance, improves oral health, and yields positive physical and mental health benefits. In conclusion, the most emphasized prevention strategies were the use of acclimatization techniques, prevention of oral disease, pain-free treatment, and good patient communication. Caregivers should convey positive attitudes and ensure good oral hygiene in children. Kindergartens, schools, and health centers can introduce children to dental services early. Lack of time and resources, as well as the issue of patients not showing up, were identified as the greatest challenges.