Show simple item record

dc.contributor.advisorLundgren, Ingela. M
dc.contributor.authorKristiansen, Kaja Johnsen
dc.contributor.authorFigenschou, Malin Øvergård
dc.date.accessioned2025-06-14T04:05:30Z
dc.date.available2025-06-14T04:05:30Z
dc.date.issued2025-03-17en
dc.description.abstractTittel: Unge kvinners opplevelser med prevensjonsveiledning: En kvalitativ studie fra Norge. Hensikt: Hensikten med studien er å få økt kunnskap og større forståelse for hvordan unge kvinner opplever prevensjonsveiledning hos helsepersonell. Problemstilling: Hvordan opplever unge kvinner prevensjonsveiledningen? Metode: Studien har benyttet et kvalitativt design. Det ble utført ti semistrukturerte individuelle intervjuer. Informantene var unge kvinner mellom 18-25 år. De unge kvinnene var bosatt i ulike geografiske områder i Norge, og alle brukte eller hadde tidligere brukt prevensjon. Datamaterialet er analysert ved bruk av Malteruds systematiske tekstkondensering (STC). Resultat: Analysen resulterte i tre kategorier: «Delaktighet og kunnskap er en forutsetning for egne valg»: Tilpasset informasjon, medbestemmelse og tillit til helsepersonell styrket beslutningsprosessen, mens manglende faglig kunnskap kunne begrense kvinnenes mulighet til å ta informerte valg. «Standardisert veiledning og helsepersonells holdninger begrenser mulighetene»: Generelle anbefalinger basert på bestemte grupper, helsepersonells skepsis og holdninger, samt veiledning preget av tidligere erfaringer og helsepersonells egne preferanser, kunne begrense kvinnenes valgmuligheter. «Åpen dialog og tilstedeværelse skaper trygghet»: En åpen dialog og helsepersonells tilstedeværelse skapte trygghet i prevensjonsveiledningen, mens tidspress, begrenset tilgjengelighet og mangelfull eller utydelig informasjon kunne føre til usikkerhet og manglende deltakelse i beslutningsprosessen. Konklusjon: Studien viste at unge kvinner ønsket en individuelt tilpasset prevensjonsveiledning der de ble lyttet til og fikk relevant informasjon. Standardisert veiledning, tidspress og helsepersonells holdninger begrenset muligheten til å ta informerte valg. Åpen dialog og tilstedeværelse skapte trygghet, mens økt kunnskap og mer tid til samtale kunne forbedre veiledningen og gi unge kvinner et bedre grunnlag for egne valg. Nøkkelord: Jordmor, unge kvinner, delt beslutningstaking, kvalitativ metode, prevensjonsveiledning.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/37291
dc.language.isoN/Aen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2025 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.subject.courseIDJMO-3008
dc.subjectJordmor, unge kvinner, delt beslutningstaking, kvalitativ metode, prevensjonsveiledning.en_US
dc.titleUnge kvinners opplevelser med prevensjonsveiledning: En kvalitativ studie fra Norgeen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)