"Det er jo ikke tillit i seg selv som egentlig er utfordringen" En casestudie av hvordan veiledere i Nav Troms og Finnmark opplever translasjonen av tillitsreformen fra idé til praksis

Abstract

Denne oppgaven er en abduktiv, kvalitativ casestudie som undersøker oversettelsen av tillitsreformen i Nav Troms og Finnmark gjennom perspektivet til 11 Nav-veiledere. Problemstillingen er “hvordan opplever Nav-veiledere i Troms og Finnmark translasjonen av tillitsreformen fra idé til praksis?” For å svare på dette har vi undersøkt hvordan reformidéen ble presentert, informantenes medvirkning og rolle i den lokale oversettelsen og hva vi mener kan hemme og fremme implementeringen basert på intervjumaterialet. Til slutt knytter vi disse funnene opp mot oversettelsen og kontekstualiseringens foreløpige resultat. Vi drøfter datamaterialet opp mot våre egne antakelser, translasjonsteori og empiri, studier og forskning på tillit og tillitsreform i Nav Troms og Finnmark, norsk offentlig sektor og i andre skandinaviske land. Tillitsreformen skulle gi økt tillit og større handlingsrom, slik at førstelinjen kunne heve kvaliteten på tjenestene. Veilederne i utvalget opplever at de har mye tillit og stort handlingsrom, og kjenner seg ikke igjen i problembeskrivelsen reformen presenteres som en løsning på. Våre informanter peker på tid og ressurser som sine største hindre for å heve kvaliteten i tjenesteytelsen. De er svært samstemte i sin respons, på tross av stor spredning i geografi, ansiennitet og porteføljestørrelse. Likevel er vårt utvalg er lite, og våre funn kan ikke generaliseres. Målet med oppgaven var å bidra med dybdeforståelse av hvordan de nederste nivåene i Nav. Troms og Finnmark arbeider med å oversette tillitsreformen til konkret praksis. Studien avdekker at informantenes opplevelse er at det har vært få til ingen praksisendringer i førstelinjen, at de i liten grad var kjent med tillitsreformens innhold, og at de i liten grad har deltatt i oversettelsesarbeidet. De kjente heller ikke til ansvaret Nav sentralt hadde gitt dem for å ta initiativ, og fylle reformen med innhold. Utvalget opplever oversettelsen som mangelfull, og at den ikke gjelder dem. Funnene våre antyder at tillitsreformen kan være utsatt for frikopling.