Sammenhengen mellom kroppssammensetning og fysisk aktivitetsnivå blant ungdom og unge voksne: Fit-Futures

Abstract

Bakgrunn: Prevalensen av overvekt og fedme har hatt en markant økning fra 8% til 20% blant barn og ungdom i alderen 5-19 år fra 1990 til 2022. Parallelt med den økte prevalensen av overvekt og fedme, rapporteres et økende omfang av fysisk inaktivitet. Fysisk aktivitet øker det totale energiforbruket, og anses dermed som en vesentlig faktor for å oppnå langsiktig regulering av kroppsvekt og forebygge vektoppgang. Imidlertid viser nyere studier at fysisk aktivitet isolert sett ser ut til å ha en begrenset effekt for å forebygge vektøkning. Få studier har sett på sammenhengen mellom kroppssammensetning som eksposisjon og fysisk aktivitet som utfall blant ungdommer. Formålet med denne studien er å undersøke om kroppssammensetning over tid har en sammenheng med graden av fysisk aktivitet i en kohort norske ungdommer og unge voksne; Fit-Future 2 (FF2) utført i 2012-2013 og Fit-Future 3 (FF3) i 2021-2022.

Design og statistisk metode: Studien er en observasjonsstudie av en prospektiv kohort med longitudinelt design, basert på data fra Fit-Future studien. Den primære utfallsvariabelen objektivt målt fysisk aktivitet (MVPA) ble målt ved akselerometer. Selvrapportert fysisk aktivitetsnivå ble benyttet som et sekundært utfallsmål og vurdert ved bruk av spørreskjemaet Saltin-Grimby Physical Activity Level Scale (SGPALS). Eksponeringsvariabelen inkludert i denne oppgaven er en fettmasseindeks (FMI) basert på data målt ved DEXA-scan. For å analysere sammenhengen mellom FMI og fysisk aktivitetsnivå (FA) ble det gjennomført både enkle og multiple logistiske regresjonsanalyser. Resultatene fra logistiske regresjonsanalyser er oppgitt i Oddsratio (OR), 95% konfidensintervall (KI) og p-verdier

Resultater: Utvalget bestod av 365 deltagere, hvorav 97% av deltakerne i utvalget oppfylte anbefalt FA på minimum 150 min/per uke etter 9-års oppfølging ved FF3. Resultatene gjort på objektivt målt fysisk aktivitet, viste en svak positiv oddsratio for å oppnå anbefalt FA ved FF3 ved en økt FMI ved FF2 (OR: 1.013, 95% KI 0.961, 1.069). For selvrapportert fysisk aktivitetsnivå visste OR en svak positiv sammenheng for at de med høyest FMI i FF2, har størst oddsratio for å rapportere lavere FA ved FF3 (OR: 1.018, 95% KI 0.994, 1.042).

Konklusjon: Det ble ikke funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom FMI ved FF2 og FA ved FF3, hverken for de objektivt eller selvrapportert FA, blant ungdommer og unge voksne etter 9-års oppfølging.

Background: The prevalence of overweight and obesity has increased significantly, rising from 8% to 20% among children and adolescents aged 5–19 years between 1990 and 2022. Alongside this increase, a growing trend of physical inactivity has been reported. Physical activity increases total energy expenditure and is therefore considered an important factor in achieving long-term regulation of body weight and preventing weight gain. However, recent studies suggest that physical activity alone has a limited effect on preventing weight gain. Few studies have examined the relationship between body composition as an exposure and physical activity as an outcome among adolescents. The purpose of this study is to investigate whether body composition over time is associated with the level of physical activity in a cohort of Norwegian adolescents and young adults, using data from Fit-Future 2 (FF2) conducted in 2012–2013 and Fit-Future 3 (FF3) conducted in 2021–2022.

Design and Statistical Methods: This study is an observational, prospective cohort study with a longitudinal design, based on data from the Fit-Future study. The primary outcome variable, objectively measured physical activity (MVPA), was assessed using an accelerometer. Self-reported physical activity levels were used as a secondary outcome measure and assessed using the Saltin-Grimby Physical Activity Level Scale (SGPALS) questionnaire. The exposure variable in this study is the fat mass index (FMI), measured using DEXA scans. To analyze the relationship between FMI and physical activity levels (PA), both simple and multiple logistic regression analyses were conducted. The results from the logistic regression analyses are presented as odds ratios (OR), 95% confidence intervals (CI), and p-values.

Results: The sample consisted of 365 participants, 97% of whom met the recommended physical activity level of at least 150 minutes per week after the 9-year follow-up at FF3. The results of objectively measured physical activity showed a weak positive odds ratio for achieving the recommended physical activity level at FF3 with an increased FMI at FF2 (OR: 1.013, 95% CI: 0.961–1.069). For self-reported physical activity levels, the OR indicated a weak positive relationship, suggesting that those with the highest FMI at FF2 had slightly higher odds of reporting lower physical activity levels at FF3 (OR: 1.018, 95% CI: 0.994–1.042).

Conclusion: No statistically significant relationship was found between FMI at FF2 and physical activity levels at FF3, either for objectively measured or self-reported physical activity, among adolescents and young adults after the 9-year follow-up.