Kosthold- og ernæringsarbeid i omsorgsboliger for individer med Rusmiddel og/eller psykiske lidelser – en kvalitativ studie

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Individer med rusmiddel og/eller psykiske lidelser har en forventet redusert levetid på 10 – 20 år sammenliknet med resten av befolkningen. Den økte dødeligheten knyttes i stor grad opp mot livsstilsykdommer. På grunn av sitt ofte kompliserte og sammensatte sykdomsbilde sliter disse individene med å ivareta egen helse. Eksiterende forskning og retningslinjer viser til viktigheten av fokus på kosthold- og ernæring hos denne gruppen. Men det er uklarhet rundt hvordan arbeidet skal gjennomføres i praksis. De ansatte sitter på viktige erfaringer og innsikter i hva som påvirker deres arbeid, hva som fungerer i praksis og hva som ikke gjør det.

Hensikt: Øke innsikt i hvordan arbeidet med kosthold- og ernæring utføres i praksis i omsorgsboligene. Samt ansattes opplevelser og holdninger rundt arbeid og hvilke barrierer de ansatte møter på.

Metode og utvalg: Studiens forskningsspørsmål ble besvart ved bruk av kvalitativ metode. Data ble hentet inn fra ti ansatte ved tre forskjellige boligtiltak ved bruk av semistrukturerte individuelle intervjuer. Transkriberte intervjuer ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering.

Resultater: De ansatte er enig i at kosthold og ernæring er viktig. De følger til dels opp ernæring på individnivå enten gjennom å sikre beboers matsituasjon og inntak, samt bistå i forebygging og behandling av feilernæring, overvekt- og fedme. En rekke barrierer som gjør den individuelle oppfølgingen utfordrende. Eksempler på dette er mangel klare ansvarsoller, tilgang til kompetanse og beboers ambivalens. På gruppenivå utgjør fellesmiddager et viktig og velfungerende tiltak, selv om kvaliteten påvirkes av mangel på bl.a. tidspress og økonomiske midler.

Konklusjon: Det er et behov for bedre klarhet rundt ansvarsroller, bedre tilgang til eksisterende kompetanse og kompetanseheving hos personalet for å øke kvaliteten på arbeidet med kosthold- og ernæring. Fellesmiddager er et velfungerende tiltak med positive effekter på flere nivåer, og som burde gjøres mer tilgjengelig for alle beboerne.

Nøkkelord: Rus- og/eller psykiske lidelser, helsepersonell, ansatte, kosthold- og ernæring, beboere, omsorgsbolig.

Abstract

Background: Individuals with substance abuse and/or sever mental disorders have an expected reduced lifespan of 10 – 20 years, compared to the rest of the population. The increased mortality is largely linked to lifestyle diseases. Due to their often complicated and complex disease profile, these individuals struggle to maintain their own health. Existing research and guidelines point to the importance of focusing on diet and nutrition in this group. However, there is uncertainty regarding how the work should be carried out in practice. Employees have important experiences and insights into what affects their work, what works in practice and what does not.

Purpose: Get increase insight into how the work with diet and nutrition is carried out in practice in care homes. As well as employee’s experiences and attitudes regarding the work and what barriers they encounter.

Method and sample: The study's research questions were answered using qualitative method. Data were collected from ten employees at three different housing initiatives using semi-structured individual interviews. Transcribed interviews were analyzed using systematic text condensation.

Results: The staff agree that diet and nutrition are important. They partly follow up on nutrition at the individual level either by ensuring the residents' food situation and intake, as well as assisting in the prevention and treatment of malnutrition, overweight and obesity. A number of barriers make individual follow-up challenging. Examples of this are the lack of clear responsibilities, access to expertise and residents' ambivalence. At a group level, communal dinners constitute an important and well-functioning measure, even though the quality is affected by factors such as time pressure and financial resources.

Conclusion: Better clarity around responsibility roles, better access to existing expertise and competence development among staff is needed in order to increase the quality of the work. Communal dinners are a well-functioning measure with positive effects on several levels, and which should be made more accessible to all residents.

Keywords: Substance abuse disorders, Severe mental disorders, Health personnel, Staff, Diet, Nutrition, Supported housing