Show simple item record

dc.contributor.advisorKlingenberg, Claus
dc.contributor.advisorRosendahl, Karen
dc.contributor.authorFredriksen, Natalie Kristine Castro
dc.contributor.authorHagen, Celine Schøyen
dc.date.accessioned2025-07-10T08:31:47Z
dc.date.available2025-07-10T08:31:47Z
dc.date.issued2025
dc.description.abstractBakgrunn: Hofteleddsdysplasi (HD) er en vanlig vekstforstyrrelse hos barn. Det er viktig å oppdage og behandle tilstanden tidlig, for å redusere risikoen for et komplisert behandlingsforløp og sekveler. Barn med funn på klinisk undersøkelse og barn med risikofaktorer skal få tilbud om ultralydundersøkelse. Resultatet avgjør videre tiltak. Formål: I denne retrospektive studien ønsket vi å kvalitetssikre screeningen, behandlingen og oppfølgingen av HD ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Materiale og metode: Vi identifiserte alle nyfødte/spebarn som fikk utført ultralyd av hoftene med spørsmål om HD ved UNN Tromsø i 5-års perioden 20.08.2019 – 20.08.2024. Vi gjennomgikk undersøkelsesindikasjon, funn på ultralyd, behandling og oppfølging. Dataen ble samlet i SPSS og hovedsakelig fremstilt med frekvens- og krysstabeller. Vi lagde også statistikk ved hjelp av kjikvadrattest og ikke-parametrisk test. Resultater: Totalt 1956 barn ble inkludert i vår studie, hvorav 53% var jenter. Det ble gjort om lag 400 ultralydundersøkelser med spørsmål om HD på UNN årlig. Flesteparten ble undersøkt grunnet «familieanamnese og normal klinikk». Hele 59% ble undersøkt innen første leveuke. På første ultralydundersøkelse hadde 43% «forandringer» på minst én hofte. Av disse opplevde 52% spontan normalisering. Totalt 13% av studiepopulasjonen ble putebehandlet. Median (IKB) alder ved oppstart av putebehandling var 3 (2 – 9) dager, mens median (IKB) for varighet behandling var 89 (84 – 93) dager. Av de putebehandlede barna fikk 93% tatt røntgen etter behandling, hvorav 36% hadde unormal røntgen. Kun 6% fikk videre behandling, hvorav flesteparten fikk LIC-skinne. Et funn som overrasket, var at kun 12% inkludert grunnet «klinisk mistanke» trengte putebehandling. Konklusjon: Vi fant flere likheter mellom vår studie og fagfeltets litteratur. En helhetlig vurdering av rutinene på UNN knyttet til HD viser at anbefalingene i nasjonale veiledere stort sett ble fulgt. Mange henvist på bakgrunn av «klinisk mistanke» hadde normale funn. Bedre opplæring i hofteundersøkelse kan eventuelt redusere antall ultralydundersøkelser.
dc.description.abstract
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/37502
dc.identifierno.uit:wiseflow:7368688:64313079
dc.language.isonob
dc.publisherUiT The Arctic University of Norway
dc.rights.holderCopyright 2025 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.titleHofteleddsdysplasi hos barn utredet og behandlet på UNN - et 5 års materiale
dc.typeMaster thesis


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)