Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKlingenberg, Claus
dc.contributor.advisorRosendahl, Karen
dc.contributor.authorFredriksen, Natalie Kristine Castro
dc.contributor.authorHagen, Celine Schøyen
dc.date.accessioned2025-07-10T08:31:47Z
dc.date.available2025-07-10T08:31:47Z
dc.date.issued2025
dc.description.abstractBakgrunn: Hofteleddsdysplasi (HD) er en vanlig vekstforstyrrelse hos barn. Det er viktig å oppdage og behandle tilstanden tidlig, for å redusere risikoen for et komplisert behandlingsforløp og sekveler. Barn med funn på klinisk undersøkelse og barn med risikofaktorer skal få tilbud om ultralydundersøkelse. Resultatet avgjør videre tiltak. Formål: I denne retrospektive studien ønsket vi å kvalitetssikre screeningen, behandlingen og oppfølgingen av HD ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Materiale og metode: Vi identifiserte alle nyfødte/spebarn som fikk utført ultralyd av hoftene med spørsmål om HD ved UNN Tromsø i 5-års perioden 20.08.2019 – 20.08.2024. Vi gjennomgikk undersøkelsesindikasjon, funn på ultralyd, behandling og oppfølging. Dataen ble samlet i SPSS og hovedsakelig fremstilt med frekvens- og krysstabeller. Vi lagde også statistikk ved hjelp av kjikvadrattest og ikke-parametrisk test. Resultater: Totalt 1956 barn ble inkludert i vår studie, hvorav 53% var jenter. Det ble gjort om lag 400 ultralydundersøkelser med spørsmål om HD på UNN årlig. Flesteparten ble undersøkt grunnet «familieanamnese og normal klinikk». Hele 59% ble undersøkt innen første leveuke. På første ultralydundersøkelse hadde 43% «forandringer» på minst én hofte. Av disse opplevde 52% spontan normalisering. Totalt 13% av studiepopulasjonen ble putebehandlet. Median (IKB) alder ved oppstart av putebehandling var 3 (2 – 9) dager, mens median (IKB) for varighet behandling var 89 (84 – 93) dager. Av de putebehandlede barna fikk 93% tatt røntgen etter behandling, hvorav 36% hadde unormal røntgen. Kun 6% fikk videre behandling, hvorav flesteparten fikk LIC-skinne. Et funn som overrasket, var at kun 12% inkludert grunnet «klinisk mistanke» trengte putebehandling. Konklusjon: Vi fant flere likheter mellom vår studie og fagfeltets litteratur. En helhetlig vurdering av rutinene på UNN knyttet til HD viser at anbefalingene i nasjonale veiledere stort sett ble fulgt. Mange henvist på bakgrunn av «klinisk mistanke» hadde normale funn. Bedre opplæring i hofteundersøkelse kan eventuelt redusere antall ultralydundersøkelser.
dc.description.abstract
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/37502
dc.identifierno.uit:wiseflow:7368688:64313079
dc.language.isonob
dc.publisherUiT The Arctic University of Norway
dc.rights.holderCopyright 2025 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.titleHofteleddsdysplasi hos barn utredet og behandlet på UNN - et 5 års materiale
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)