Risiko for venøs tromboembolisme ved peroral vs. transdermal administrering av østrogenbehandling hos peri- og postmenopausale kvinner
Sammendrag
1 Sammendrag
1.1 Bakgrunn
Menopausal hormonterapi (MHT) benyttes i behandling for overgangsplager hos kvinner i overgangsalderen. Forbruket av MHT er økende og forbedrer livskvaliteten i form av symptomlindring hos mange kvinner, men er også forbundet med økt risiko for ulike tilstander, blant annet venøs tromboembolisme (VTE).
1.2 Formål
Formålet med studien er å sammenligne risikoen for VTE ved transdermal versus oral administrering av østrogen hos peri- og postmenopausale kvinner.
1.3 Metode
Det ble gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang i PubMed for å finne relevante studier for den aktuelle problemstillingen. Inklusjonskriteriene omfattet studier publisert på engelsk, som undersøkte risiko for VTE ved østrogenbehandling hos peri- og postmenopausale kvinner, og representerte analyser for både oral og transdermal administrering av MHT. Oversiktsartikler, retningslinjer og studier uten originaldata ble ekskludert. For vurdering av metodologisk kvalitet i de inkluderte kohort- og kasuskontrollstudiene ble Newcastle-Ottawa Scale (NOS) benyttet. Det ble benyttet GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation) for å vurdere den samlede kvaliteten på de inkluderte studiene. Det ble utført separate metaanalyser for kohortstudier og kasuskontrollstudier, hvor oral- og transdermalgruppen ble sammenlignet med ikke-brukere av MHT.
1.4 Resultater
Litteratursøket identifiserte totalt 13 relevante observasjonsstudier, inkludert 7 kasus-kontrollstudier, 5 kohortstudier og ett emulert målforsøk. Studiene ble vurdert å ha moderat til høy metodologisk kvalitet basert på NOS. Den samlede kvaliteten ble vurdert til lav til moderat basert på GRADE. Meta-analysen av kasus-kontrollstudier viste at oral MHT var assosiert med økt risiko for VTE, med en samlet odds ratio (OR) på 1,61 (95 % KI: 1,55–1,67), mens transdermal MHT ikke viste signifikant økt risiko (OR 0.98; 95 % KI: 0.91–1.05). For kohortstudier var den samlede risikoen ved oral MHT estimert til relativ risiko (RR) 1.61 (95 % KI: 1.54–1.69), mens transdermal MHT hadde en samlet RR på 0.98 (95 % KI: 0.89–1.08). To studier rapporterte insidensrateratio (IRR) fra en direkte sammenligning av administrasjonsformene, og begge viste at transdermal MHT var assosiert med lavere risiko for VTE enn oral behandling. Det samlede estimatet viste at transdermal administrering var assosiert med en lavere risiko for VTE sammenlignet med oral administrering, med samlet IRR på 0.56 (95% KI: 0.44 til 0.72).
1.5 Konklusjon
Denne oversikten viser at transdermal østrogenbehandling hos peri- og postmenopausale kvinner ikke er forbundet med økt risiko for VTE, mens oral administrering derimot klart øker risikoen for VTE sammenlignet med kvinner som ikke bruker østrogenholdige preparater. Oral østrogen, særlig i kombinasjon med progestin, er assosiert med en signifikant økt risiko. Meta-analysen viste høy heterogenitet blant studier på oral MHT, trolig som følge av variasjoner i preparater og behandlingsopplegg, mens resultatene for transdermal behandling var mer ensartede og konsistente.
Forlag
UiT The Arctic University of NorwayMetadata
Vis full innførselSamlinger
- Mastergradsoppgaver Helsefak [1335]
Copyright 2025 The Author(s)