Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDamm, Charlotte
dc.contributor.authorFaukner, Karoline Sletten
dc.date.accessioned2025-07-16T00:32:14Z
dc.date.available2025-07-16T00:32:14Z
dc.date.issued2025
dc.description.abstractDenne avhandlingen utforsker hvordan teorier og perspektiver fra kognitiv arkeologi kan bidra til økt forståelse av det som ansees som Norges eldste bergkunst. I denne oppgaven fokuserer jeg på de slipte helleristninger i Nordland som dateres til eldre steinalder (9000–7000 fvt.), og vil undersøke hvordan menneskets biologi og samhandling mellom mennesker, dyr, og det materielle, påvirket fremstillingen av disse figurene. Det argumenteres for at bergkunst er mer enn kunstneriske uttrykk, og kan også sees på som en materialisering av menneskenes forhold til dyrene og miljøet de omgav seg med. Det teoretiske utgangspunkter for å oppnå dette er aspekter fra biologisk psykologi, da med spesielt fokus på syn og hukommelse og «Material Engagement Theory». Jeg vil blant annet vise til hvordan visuelle stimuli er særlig knyttet til hvordan vi lærer og skaper minner. Teorien om vår biologi, og hvordan vi samhandler med omverdenene ligger som bakteppe for videre diskusjon av materialet. Gjennom diskusjonen utforskes ulike perspektiver der dyrefigurene i materialet, som hovedsakelig er gjengitt i naturalistisk form og størrelse, kan ha trigget fysiologiske responser nært knyttet til de ekte dyrene, eller har fungert som «aid-memoires»- visuelle hjelpemidler for bevaring av kunnskap og historier. De kan også være knyttet til ideen om «kostbare-signaler» det det materielle man lager sammen kan styrker gruppesamhold, og hvordan vi også i større grad burde vurdere den aktive handlingen rundt det å skape bergkunsten. Disse teoriene og perspektivene bidrar også til forståelse rundt endringene vi ser i norsk bergkunst ved overgangen fra eldre til yngre steinalder, med økt befolkningstetthet og sosial kompleksitet, som igjen reflekteres i endringer i bergkunstens stil og innhold. Jeg konkluderer med at den kognitive arkeologien kan gi verdifull innsikt i fortidige menneskers oppfattelse, forståelse, og gjengivelse av dyrene de delte en nær og sammenvevd tilværelse med. Jeg oppfordrer til å se på helleristningene som mer enn symbolske representasjoner, og at bergkunst er et produkt av det å være et agerende menneske som samhandler med hverandre, dyr, og omverdenen gjennom det materielle.
dc.description.abstract
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/37687
dc.identifierno.uit:wiseflow:7267908:61800237
dc.language.isonob
dc.publisherUiT The Arctic University of Norway
dc.rights.holderCopyright 2025 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.titleGjennom deres øyne: Et kognitiv-arkeologisk blikk på den slipte bergkunsten i Nordland
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)