«Å være, være på deres nåde» En analyse av interseksjonalitet, samisk identitet og kvinnelig erfaring i

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan interseksjonalitet, samisk identitet og kvinnelige erfaringer tematiseres i Kathrine Nedrejords roman Sameproblemet (2024). Gjennom den litterære analysen av romanen, med særlig fokus på hovedkarakteren Marie Engmo og hennes bestemor Áhkku, belyser oppgaven hvordan kjønn og etnisitet virker sammen og skaper et komplekst dobbelt utenforskap. Oppgaven benytter et interseksjonelt og postkolonialt teoretisk rammeverk, med støtte i urfolksfeministiske perspektiver, og kombinerer dette med en nykritisk, tekstnær analyse. Ved å analysere narrative grep, karakterutvikling og tematiske motiver, drøftes det hvordan romanen kan forstås som en form for litterær aktivisme som synliggjør ettervirkningene av fornorskningspolitikken og utfordrer majoritetssamfunnets forståelse av samisk identitet og kvinners rolle. Oppgaven viser at Sameproblemet gir en nyansert fremstilling av hvordan koloniale og patriarkalske strukturer fortsatt preger livene til samiske kvinner, og fremhever litteraturens potensial som et etisk og politisk verktøy i forsoningsarbeidet og samfunnsdebatten.

This master's thesis explores how intersectionality, Sámi identity, and female experiences are thematized in Kathrine Nedrejord’s novel Sameproblemet (2024). Through a literary analysis of the novel, particularly focusing on the main character Marie Engmo and her grandmother Áhkku, the thesis sheds light on how gender and ethnicity intersect to create a complex, dual sense of marginalization. The study employs an intersectional and postcolonial theoretical framework, supported by Indigenous feminist perspectives, and combines this with a New Critical, close reading approach. By analyzing narrative techniques, character development, and thematic motifs, the thesis discusses how the novel can be understood as a form of literary activism that makes visible the lingering effects of the Norwegianization policy and challenges the majority society’s understanding of Sámi identity and the role of women. The thesis demonstrates that Sameproblemet offers a nuanced portrayal of how colonial and patriarchal structures continue to shape the lives of Sámi women, and highlights literature’s potential as an ethical and political tool in reconciliation work and public discourse.