«Det er litt dumt egentlig, å ikke kunne bruke språket sitt»: En studie om elevers opplevelse av flerspråklighet på yrkesfaglig utdanning

Abstract

I denne studien undersøker jeg hvordan elever på yrkesfag forholder seg til språkideologier og språkhierarkier i opplæringen. Opplæringen på yrkesfag foregår på forskjellige læringsarenaer, der skolen har en mer teoretisk tilnærming til faget, mens praksis i bedrift har en mer praktisk tilnærming. Skolen og arbeidslivet har sine tradisjoner, slik at opplæringen dermed havner i et spenningsfelt som må forholde seg til ulike tradisjoner.

Studien er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse i to klasser på yrkesfagutdanningene Frisør vg2 og Salg og reiseliv vg2, og kvalitative gruppeintervjuer med en liten gruppe fra hver klasse. Datamaterialet belyser hvordan elever som bruker norsk, engelsk, samisk og arabisk i hverdagen opplever at språkene deres kommer til uttrykk i opplæringen. Her kommer det frem at norsk og engelsk verdsettes i stor grad på begge arenaene. Det er også en aksept for bruk av samisk, men dette faller på individnivå hvor eleven selv er ansvarlig for å lære og bruke språket knyttet til eget yrke. Elevene som snakker arabisk, forteller derimot at det ikke er lov å bruke arabisk verken i skolen eller på arbeidsplassen. Alle erfaringene som kommer frem, forankres i språkideologier og språkhierarkiske strukturer som belyser hvordan språk kobles til verdi, prestisje og makt. Resultatene viser at dette er svært fremtredende både i skolen og i arbeidslivet, og videre påvirker hvordan elever opplever at deres flerspråklighet anerkjennes av samfunnet.