Vurdering av vannforsyningssikkerhet med hensyn til vannkildekvalitet, behandlingsnivå og distribusjonssystemer

Abstract

Trygg drikkevannsforsyning er avgjørende for folkehelsen og samfunnets funksjonsevne. Etter kommunesammenslåingen i 2020 har Narvik kommune overtatt ansvaret for et utvidet og variert vannforsyningssystem. Dette systemet omfatter fire vannverk med både overflate- og grunnvannskilder og ulike tekniske løsninger, noe som stiller nye krav til helhetlig risikostyring. Denne masteroppgaven har som formål å gjennomføre en helhetlig risikoanalyse av drikkevannsforsyningen i Narvik kommune. Fokus er å kartlegge sårbarheter og vurdere om gjeldende vannkvalitet og sikkerhetstiltak oppfyller relevante nasjonale krav og internasjonale retningslinjer. Oppgaven benytter scenarioanalyser av mulige uønskede hendelser, for eksempel forurensning eller ledningsbrudd, samt kvalitative risikovurderinger basert på fagkunnskap. Disse metodene kombineres med analyser av vannkvalitetsdata fra perioden 2021–2024, slik at et helhetlig risikobilde for forsyningssystemet kan etableres. Det er videre gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av vannverkene i Narvik, Ballangen, Bjerkvik og Skjomen for å identifisere eventuelle svakheter i hvert anlegg. Funnene er vurdert opp mot relevant regelverk og standarder, inkludert Verdens helseorganisasjons retningslinjer og kravene i drikkevannsforskriften. Analysen viser at Narvik kommune generelt leverer drikkevann av høy hygienisk kvalitet som oppfyller gjeldende krav. Samtidig avdekkes svakheter i reserveforsyningen og et betydelig vanntap i ledningsnettet, hovedsakelig grunnet lekkasjer i en aldrende infrastruktur. De fire vannverkene har også ulike lokale utfordringer. For eksempel varierer teknisk utforming og grad av beskyttelse mot forurensning mellom anleggene, noe som medfører forskjellige risikoprofiler. Videre er trusler som tilbakesug, kjemisk forurensning og ekstremvær identifisert som sentrale risikofaktorer for forsyningssikkerheten, spesielt i lys av et endret klima. Konklusjonen er at vannforsyningen i Narvik holder høy kvalitet og at beredskapen for å håndtere hygieniske utfordringer er god. Likevel identifiseres et betydelig forbedringspotensial når det gjelder å etablere bedre reservevannskilder, gjennomføre nødvendig ledningsfornyelse for å redusere lekkasjer og øke anleggenes robusthet mot klimaendringer. Tiltak på disse områdene vil styrke forsyningssikkerheten ytterligere og sikre trygt drikkevann for kommunens innbyggere i fremtiden. Studien gir dermed et viktig grunnlag for Narvik kommunes videre planlegging og prioritering av tiltak for en robust vannforsyning.