"Is not a sin in one place a sin in another?" Menighetsliv i norskamerikanske immigrantmiljø 1870-1917, kontinuitet og endring

Abstract

Avhandlingen handler om kontinuitet og endring i norskamerikanske menigheter i tidsrommet 1870-1917. Nordmenn etablerte mer enn 6 500 lutherske menigheter i USA. Utvalget består av seks menigheter fra Minnesota, tre urbane og tre rurale. Som hovedkilde har jeg brukt menighetenes møtereferater. Referattekstene er analysert ved bruk av tekstanalyse som diskursanalyse, sosiologisk feltanalyse og komparasjon som metode. Referatene gir et bilde av menighetene som immigrantmenigheter og deres møte med det amerikanske samfunnet. Den kulturen som oppstod som resultat av dette møtet, blir betraktet som en transnasjonal kultur, med kulturelle bånd, kulturell identitet og etnisk felleskap over nasjonsgrenser. Problemstillingen retter søkelyset mot de valg menighetene foretok for å finne seg til rette i det nye samfunnet. Både teologiske konflikter, dilemma omkring bevaring og tilpasning av den religiøse arven og den amerikanske friheten i religiøse spørsmål gjorde at menighetene måtte foreta mange valg. Analysen viser at valgene ble styrt av teologisk ståsted, rural/urban bosetting og integreringsprosessen i menighetene., og at sammenhengen mellom disse faktorene endret seg over tid. Det er kjent at de norskamerikanske kirkemiljøene var preget av konflikter. Den mest opprivende konflikten gjaldt spørsmålet om nådevalgslæren. Det er ikke like kjent at menighetene utviklet like trekk, både når det gjelder handlingsstrategier og rutiner. Fra å være miljø hvor enkeltmedlemmer i stor grad fikk sette dagsorden, viser analysen at handlingsstrategiene ble preget av tilpasning og disiplin. Det ga større ro innad og økt samarbeid utad. Denne utviklingen danner utgangspunkt for kronologi i materialet. Menighetene var fortsatt norske i undersøkelsesperioden, men handlingsstrategiene har gitt grunnlag for å dele perioden inn i en urolig, ”norsk” reetableringsfase og en rolig, ”amerikansk” tilpasningsfase. Overgang til den rolige fasen innebar en form for amerikanisering ved at menighetene tilpasset handlingsstrategier i retning av samarbeid fremfor å videreføre en norsk debatt og norske holdninger. Overgangen viser at kulturell tilpasning fant sted før språklig tilpasning.