Tarjei Vesaas’ Vårnatt : en nylesning

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen presenterer en lesning av Tarjei Vesaas’ roman Vårnatt (1954). Analysen problematiserer den utbredte tolkningen av romanen som en initieringsroman, der den unge hovedpersonen Hallsteins møte med de fremmede gjestene fører til en utvikling fra barn til voksen. Jeg mener at mye mer er i spill i Vårnatt, og at et slikt fokus virker forenklende på romanen. Med utgangspunkt i den spesielle relasjonen som oppstår mellom Hallstein og de fremmede, presenterer denne lesningen en annen forståelse av hovedpersonens rolle, status og funksjon. Settingen i romanen, det vil først og fremst si huset i vårnatta, blir symbolsk og skaper en betydningstett, avgrenset tilstand som bygger oppunder den betydningsutvidelsen som også preger persongalleriet og relasjonene mellom personene. Slik jeg ser det, inviterer Vårnatt til å leses ut fra personrelasjonene, og jeg tolker dem som like viktige for en forståelse av tematikken som hovedpersonen. Lesningen drøfter også hvordan vi kan forstå hovedpersonens prosjekt og utvikling i romanen, og i den sammenhengen blir den tradisjonelle forståelsen av at Vårnatt først og fremst handler om hovedpersonens initiering, utfordret av en tolkning av Hallsteins opplevelser som et ledd i en erkjennelsesprosess med mer allmenn rekkevidde.