Fridtjof Nansens forhold til naturen : en analyse av "Frilufts-liv : blade av dagboken"

Abstract

Ved å nærlese sentrale essay i Frilufts-liv. Blade af dagboken (1916) ut fra et estetisk og etisk perspektiv, tydeliggjør jeg i denne oppgaven hvilke meningsdimensjoner som er typiske for Nansens forhold til naturen, og derigjennom også det samfunn som han selv er en del av. Nansens Frilufts-liv tilhører den retningen som på anglo-amerikansk kalles nature writing. Av min undersøkelse kommer det frem at Frilufts-liv kan sies å inngå som en del av denne tradisjonen og at Fridtjof Nansen på mange måter er det norske svaret på Henry David Thoreau, med hans bøker Walden og The Maine Woods. Nansens ulike opphold i naturen bidrar med å gi han perspektiv på, og innsikt i skyggesider ved kulturen og samfunnet. Han er bekymret for utviklingen og de vilkår mennesket lever under. Slik han ser det, fører samfunnsutviklingen til at de åndelige aspektene ved tilværelsen blir stadig mer fraværende, noe som går ut over relasjonen mennesket har til seg selv, til hverandre og til naturen. Nansen skildrer et samfunn som har havnet på feil spor, og spår katastrofale følger for menneskeheten om ikke toget endrer kurs. I Frilufts-liv tar Nansen leseren med inn i naturen for å vise at mennesket kanskje må søke det opprinnelige for å finne kimen til det som kan bygge et bedre samfunn. Livet i naturen er for Nansen synonymt med en forenklet tilværelse, som bidrar med å frigjøre mennesket fra det kompliserte i bysfæren. Bylivet kategoriseres som komplisert fordi det er preget av tids- og motejag og en uendelig strøm av nye inntrykk. Dette villeder mennesket og fører det bort fra sin egen autentisitet og personlighet. I naturen finner Nansen imidlertid rom til både fordyping og ro, en fri og ukomplisert væren, hvor det enkle livet kan dyrkes. Av mine nærlesninger kommer det frem at det er Nansens erfaringer fra Arktis som har gitt ham innsikten i verdien av det enkle. Disse erfaringene er implisert i hans syn på forholdet mellom menneske og natur, noe som preger friluftslivet som han forfekter, men også det jeg har valgt å betegne som hans ideologiske prosjekt. Arne Næss har videreutviklet denne ideologien, og idéen om forenkling er en viktig del av Næss` økosofi og dypøkologi. Nansen bidro med å forme og gi det norske friluftsliv en egenart og et ideologisk innhold, noe som revitaliseres hos flere av de norske miljøfilosofene på 1970-tallet. Det blir hevdet at naturen i vår tid avmystifiseres og i større og større omfang blir uttrykt gjennom naturvitenskapens reduksjonistiske termer. Gjennom sin inntrykksømhet viser Nansen en unik evne til å se det store i det små, og gjennom sin mythopoetiske tilnærming til naturen gjør han naturmøtet svært meningsladd. Nansen er derfor et forbilde med tanke på vår egen samtids avmystifiserte naturforståelse. Arne Næss og Fridtjof Nansen var begge opptatt av sammenhengen mellom vår eksistens og naturen og forener forbindelsen mellom menneske og natur gjennom bruk av mystikk, symbolikk og fantasi og dyp undring. De gir begge plass til en åndelig dimensjon i en høyst vitenskapelig og rasjonell verden, uten at det nødvendigvis ligger noe transcendentalt, hinsidig eller religiøst bak deres natursensibilitet.