Show simple item record

dc.contributor.advisorHoltan, Amy
dc.contributor.authorThørnblad, Renee
dc.date.accessioned2012-04-16T08:36:28Z
dc.date.available2012-04-16T08:36:28Z
dc.date.issued2012-04-26
dc.description.abstractTemaet for avhandlingen er slektsfosterhjem som offentlig barneverntiltak i Norge. Avhandlingen som består av fire artikler og sammenbindingskapittel har problemstilingen: Hvordan kan slektsfosterhjem som fenomen innen offentlige velferdstjenester forstås, og hvordan erfares slektsfosterhjem av fosterbarn? Det empiriske materialet består av offentlige høringsdokumenter samt kvalitative intervju med fosterbarn i slektsfosterhjem. Artiklene som inngår i avhandlingen tematiserer det verdimessige grunnlaget for etablering av slektsfosterhjem som offentlig velferdstiltak, hva preger familieforståelsene til disse fosterbarna og hva kjennetegner deres aktørskap i møte med barnevernet. Forskningsetiske spørsmål relatert til studier hvor fosterbarn og andre ”sårbare” aktører deltar, er tema for en av artiklene. Studien peker på at i de fleste fosterbarnas framstillinger av egen familiesituasjon er det normaliteten ved familiesituasjonen som vektlegges. Den formelle statusen som fosterbarn er nedtonet, det samme gjelder deres relasjon til barnevernet. Slektsfosterhjem kan betraktes som en arena hvor logikker og praksisformer fra det private og det offentlige konfronteres. Innlemming av slektsfosterhjem i barnevernet kan ses som en utvidelse av barnevernet som felt. Studien viser hvordan institusjonaliseringen av slektsfosterhjem som offentlig barneverntiltak refererer til tradisjonelle familieidealer og ideer om biologisk tilknytning. Institusjonaliseringen av slektsfosterhjem som barneverntiltak kan imidlertid også betraktes som en motvekt til de generelle profesjonaliseringstendensene av fosterhjemsinstitusjonen. I sammenbindingsdelen løftes noen sentrale temaer fra artiklene fram. Dette gjelder etableringen slektsfosterhjem i en barnevernhistorisk kontekst og slektsfosterhjem sett med familiesosiologiske begreper. Nøkkelord: slektsfosterhjem, familie, fosterbarns aktørskap, profesjonalisering, felt, offentlig – privat, forskningsetikk, velferds- barndoms- og familiesosiologi.en
dc.description.doctoraltypeph.d.en
dc.description.popularabstractBarn i slektsfosterhjem er en del av familien En ny studie viser at barn som vokser opp i slektsfosterhjem i liten grad betrakter seg selv som fosterbarn. Avhandlingen “Slektsfosterhjem – offentlig tiltak i private hjem “, er levert for graden Philosophiae Doctor. Dato for disputas ….. Denne avhandlingen retter søkelys mot slektsfosterhjem som et offentlig barneverntiltak. Med betegnelsen slektsfosterhjem menes at barn under offentlig omsorg vokser opp i fosterhjem hos slektninger. Avhandlingen har problemstilingen: Hvordan kan slektsfosterhjem som fenomen innen offentlige velferdstjenester forstås, og hvordan erfares slektsfosterhjem av fosterbarn? Problemstillingen belyses gjennom analyse av dokumenter og kvalitative intervju med unge voksne som har vokst opp i slektsfosterhjem. Barns oppvekst hos slektninger er en praksisform som har lange tradisjoner i den private sfære. Denne praksisen er nå innlemmet som tiltak i barnevernet i offentlig sfære. Tematikken i studien er todelt. Avhandlingen består av en analyse av verdigrunnlaget for etablering av slektsfosterhjem som offentlig barneverntiltak og fokus på erfaringer fra oppvekst i slektsfosterhjem. Denne avhandlingen inngår i en oppfølgingsstudie av Amy Holtans doktorgradsarbeid ”Barndom i fosterhjem i egen slekt” fra 2002. Avhandlingen består av fire artikler. Intervjumaterialet er basert på intervju med tolv unge voksne som har hatt hele eller store deler av sin oppvekst i slektsfosterhjem og andre fosterhjem. Avhandlingen bygger videre på analyse av offentlige dokumenter. Artiklene tematiserer det verdimessige grunnlaget for etablering av slektsfosterhjem som offentlig velferdstiltak, hva som preger familieforståelsene til disse fosterbarna og hva som kjennetegner deres aktørskap i møte med barnevernet. Artiklene belyser også forskningsetiske spørsmål relatert til studier hvor fosterbarn og andre ”sårbare” aktører deltar. Studien peker på at de unges erfaringer fra fosterhjem varierer, men de fleste fosterbarna som har lang erfaring fra slektsfosterhjem vektlegger normaliteten ved sin familiesituasjon. Den formelle statusen som fosterbarn er nedtonet, det samme gjelder deres relasjon til barnevernet. Slektsfosterhjem kan betraktes som en arena hvor logikker og praksisformer fra det private og det offentlige konfronteres. Innlemming av slektsfosterhjem i barnevernet kan ses som en utvidelse av barnevernet som felt. Studien viser hvordan institusjonaliseringen av slektsfosterhjem som offentlig barneverntiltak refererer til tradisjonelle familieidealer og ideer om biologisk tilknytning. Institusjonaliseringen av slektsfosterhjem som barneverntiltak kan også betraktes som en motvekt til de generelle profesjonaliseringstendensene i fosterhjemsinstitusjonen. Innen fosterhjemsinstitusjonen (som er det mest benyttede tiltaket ved plassering utenfor hjemmet) preges bildet av økt differensiering og spesialisering. En slik utvikling beveger ulike typer fosterhjem nærmere faglig profesjonell virksomhet, hvor fosterforeldrerollen får likhetstrekk med yrkesutøvelse snarere enn med en foreldrerolle. I dette bildet kan slektsfosterhjem representere en motvekt til profesjonaliseringen ved at slektsfosterhjem baseres på personlige relasjoner snarere enn faglige kvalifikasjoner. I avhandlingen løftes noen sentrale temaer fra artiklene fram. Dette gjelder etableringen av slektsfosterhjem i en barnevernhistorisk kontekst og slektsfosterhjem sett med familiesosiologiske begreper. Presentasjon av kandidaten: Renee Thørnblad født i Narvik i 1957. Thørnblad ble utdannet barnevernspedagog i 1986. Hun arbeidet deretter innen barnevern og barne- og ungdomspsykiatri. Etter hovedfag i sosiologi i 2003 ble hun ansatt i ulike prosjekter på Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) og Barnevernets utviklingssenter (BUS Nord Norge). Thørnblad er nå ansatt på Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) ved Det helsevitenskapelige fakultet. Thørnblad tilhører Forskningsgruppe for tiltak- og behandling. Forskningsgruppens sentrale forskningstema er beslutningsmodeller, brukermedvirkning og kulturperspektiv i tjenester for barn og unge. Kontaktinformasjon. Navn: Renee Thørnblad Institusjon/institutt: Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) Telefonnummer/mobilnummer: 77645859/ 45220220 E-postadresse: renee.thornblad@uit.no Evt. webadresse til prosjektet: Webadresse til forskningsgruppen : http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=222810&p_dimension_id=154287&p_menu=28713&p_lang=2en
dc.description.sponsorshipRBUP Nord/RKBU Nord, Universitetet i Tromsøen
dc.descriptionThe papers of this thesis are not available in Munin: <br/>1. Renee Thørnblad: 'Slektsfosterhjem i offentlig barnevern', Norges Barnevern (2009) no. 4 vol. 86:220-235. Available at <a href=http://www.idunn.no/ts/tnb/2009/04/art04>http://www.idunn.no/ts/tnb/2009/04/art04</a> <br/>2. Astrid Strandbu og Renee Thørnblad: '”Sårbare” barn som deltakere i kvalitativ forskning : forskningsetikk og etisk forskning', Barn (2010), no. 1:27-41. <br/>3. Renee Thørnblad og Amy Holtan: 'Oppvekst i slektsfosterhjem : unge voksne fosterbarns familieforståelser', Tidsskrift for ungdomsforskning (2011) no. 11(1):49–67. <br/>4. Renee Thørnblad and Amy Holtan: 'Kinship Foster Children : actors in their encounter with the Child Protection System' (accepted manuscript in Qualitative Social Work).en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/4102
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_3822
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2012 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en
dc.subjectVDP::Social science: 200::Sociology: 220en
dc.titleSlektsfosterhjem : offentlig tiltak i private hjemen
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typeDoktorgradsavhandlingen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)