Show simple item record

dc.contributor.advisorJohansen, Tom
dc.contributor.authorFolkenborg, Ester Kari
dc.date.accessioned2012-04-16T12:28:09Z
dc.date.available2012-04-16T12:28:09Z
dc.date.issued2012-05-04
dc.description.abstract”Inkluderende Arbeidsliv” og ”Virksomhetenes Sosiale Ansvar” er konsepter som har vært dominerende på den arbeidspolitiske arena i de siste tiår. Dette er konsepter knyttet til politiske program i Norge og Danmark, men begrepene er også tvetydige, avler ulike konnotasjoner og må forstås kontekstuelt. Studien omhandler forståelser av ”Virksomhetenes Sosiale Ansvar” og ”Inkluderende Arbeidsliv” og tolkning av praksis knyttet til dette feltet i de tre statlige virksomheter i Skandinavia. Det er lagt vekt på intervjupersonenes subjektive forståelser med utgangspunkt i det ståsted og den posisjon de har i arbeidsorganisasjonen. Arbeidsorganisasjonene er de tre nasjonale statistikkbyråene i Norge, Sverige og Danmark. Intervjupersonene er personer med personalansvar på ulike nivå i virksomhetene, samt tillitsvalgte. Det er anlagt et kvalitativt komparativt perspektiv og en induktiv tilnærming til problemstilingen. Studien viser at de subjektive forståelser av konseptet langt på vei søker å samsvare med offentlige intensjoner fra myndighetsnivå. De avviker imidlertid når det gjelder hva som oppfattes som kjernen i konseptet og hvilke utfordringer en står overfor når konsensusbaserte ideologiske målsettinger skal implementeres på virksomhetsnivå. De subjektive uttrykkene står delvis i motsetning til offisielle målsettinger om oppfylling av kvoter og rapporteringskrav. Det gis uttrykk for at tvetydigheten i konseptene forsterkes ved at det opereres med flere rasjonaliteter og logikker samtidig. Virksomhetene stilles overfor krav om økt effektivisering av produksjonen, reduksjon av sykefravær samtidig som krav til inkludering og sosial ansvarlighet.en
dc.description.doctoraltypeph.d.en
dc.description.popularabstract”Inkluderende Arbeidsliv” (IA) og ”Virksomhetenes Sosiale Ansvar” (VSA) er begreper og konsepter som har dominert den arbeidspolitiske arena i de siste tiår. Begrepene knyttes blant annet til politiske program som ”Inkluderende Arbeidsliv” og IA -avtalen i Norge og ”Det Rummelige Arbejdsmarked” (DRAM) og VSA Danmark, men virksomhetenes sosiale ansvar betraktes i denne studien å være en del av en lang tradisjon når det gjelder virksomhetenes ansvar for ivaretakelse av ansatte. Begrepene omfatter flere dimensjoner, avler ulike konnotasjoner og må forstås kontekstuelt. I arbeidet med å hindre frafall på arbeidsmarkedet er arbeidsgivers rolle blitt viktigere og VSA tolkes i denne studien å være et sentralt aspekt ved personalpolitikken til virksomheten. Ved å anvende kvalitative intervjuer med ansatte i tre statlige virksomheter i Skandinavia, de nasjonale statistikkbyråene i Norge, Sverige og Danmark belyses individuelle forståelser av konseptet virksomhetens interne sosiale ansvar og praktisering av dette. Det er anlagt et kvalitativt komparativt perspektiv og en induktiv tilnærming til problemstilingen. Studien belyser kompleksiteten ved VSA og hvilke utfordringer en står overfor når konsensusbaserte overordnede målsettinger skal implementeres på virksomhetsnivå. Min studie viser at de subjektive forståelser av konseptet langt på vei søker å samsvare med offentlige intensjoner fra myndighetsnivå, men at forståelsene avviker når det gjelder hva som oppfattes som kjernen i konseptet. De subjektive uttrykkene står i motsetning til offisielle virkemidler som kvoter og rapporteringskrav, som skal fremme sosial ansvarlighet og inkludering fordi rapportering betegnes som en del av kravene fra et politisk- administrativt nivå, mens kjernen i konseptet ikke kan eller bør reguleres fordi den bestemmes i stor grad av dynamikken på gruppenivå i arbeidsorganisasjonen og av tillitsrelasjoner mellom ledere og ansatt. Avstanden mellom det som kan måles og det som ikke kan måles og rapporteres om når det gjelder livet i en arbeidsorganisasjon representerer et dilemma i det som oppleves som et stadig mer resultatorientert arbeidsliv. Det opereres med flere rasjonaliteter og det jeg kaller doble logikker. Posisjon, erfaring og holdning avgjør styrken i spenninger mellom nivåene. De subjektive forståelsene domineres av likhetstrekk mellom virksomhetene, også på områder med ulik lovregulering, men det er også noen ulikheter på områder der en kunne forventet likhet.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/4104
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_3824
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subject.courseIDDOKTOR-001en
dc.subjectVDP::Social science: 200::Sociology: 220en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en
dc.title"En livboja rundt Kalle" : om forståelser av virksomhetenes sosiale ansvar.en
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typeDoktorgradsavhandlingen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record