Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHoogensen Gjørv, Gunhild
dc.contributor.authorDale, Brigt
dc.date.accessioned2012-05-03T11:05:17Z
dc.date.available2012-05-03T11:05:17Z
dc.date.issued2012-05-11
dc.description.abstractDuring the first decade of the new millennium, decisive steps towards including the Northern province in what has been called ‘the Norwegian petroleum fairytale’ was taken. By 2008, the area outside the regions Lofoten, Vesterålen and Senja was put high on the agenda, and national, regional and local actors sought influence on the matter. Politically, the case was seen as potentially threatening to the Stoltenberg coalition cabinet (consisting of three political parties, two of which were very skeptical to a potential petroleum development in the area), and while lobbyists from the petroleum industry, the environmentalist organizations and local and regional interest groups argued for their case, a governmental process of gathering and assessing existing scientific data for a management plan for the sea areas outside the Northern province was conducted that was to inform the political decision to be taken. Through extensive fieldwork in the Lofoten region, document and media analysis and participation in scientific conferences, local dialogue and information meetings, I have focused on the relation between local and national understandings of risks and threats connected to the potential petroleum development of these areas, and how it can be understood in light of social science debates on risk, security, knowledge production and – ultimately – questions of power and rule. My main focus is to show how both local proponents and opponents to future petroleum production in the sea area outside Lofoten in particular experienced a divide between their concerns and discussions, and those conducted by media, politicians and scientists on the national level, a divide which ultimately influenced their sense of (in)security.en
dc.description.doctoraltypeph.d.en
dc.description.popularabstractSommeren 2008, under en rusletur langs fjæra i idylliske Reine i Lofoten, foreslo miljøvernminister Erik Solheim for åpen mikrofon å søke UNESCO om verdensarvstatus for Lofoten. På den måten, mente Solheim, kunne man legge lokk på planene om en petroleumsutvikling av havområdene rett utenfor. Reaksjonene uteble ikke. Både lokale forkjempere, politiske motstandere, regjeringskollegaer og en oljeindustri på leting etter nye områder for leteboring var raskt på pletten for å forsikre seg om at dette ikke var regjeringens strategi for området. UNESCO-søknaden ble etter hvert lagt på is. Det ble i stedet rundt arbeidet med en fornyelse av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten at mange av debattene skulle stå. Og om forholdet mellom olje og fisk, om lokale ringvirkninger - i form av inntekter og arbeidsplasser, men også mulige risiki – og om det marine miljøet i det område hvor skreien gyter og kystfisket fremdeles står sterkt. I perioden 2008 til 2011 gjennomførte jeg rundt 40 dybdeintervjuer og flere feltarbeid i Lofoten. Målet med arbeidet var å søke å forstå hvordan disse diskusjonene, altså om hvorvidt man skulle tillate petroleumsvirksomhet eller ikke, ble forstått og fortolket lokalt. På hvilken måte snakket man om ringvirkninger, om sameksistens, og om risiko, trusler og sikkerhet? Jeg fant tidlig at mange, både tilhengere og motstandere, knyttet spørsmålet til sentrum-periferiproblematikk, til identitetsspørsmål, og til vurderinger av hva slags framtid man så for seg i regionen. Interessant nok var det også å finne de mange fellestrekk mellom tilhengere og motstandere jeg fant lokalt,- ikke minst med tanke på den avmaktfølelse som ble beskrevet. Opplevelsen av at saken til syvende og sist skulle tas et annet sted, utenfor regionen, førte til en felles opplevelse av sårbarhet og avhengighet til sentrum som hos mange av mine informanter trigget en kulturelt betinget trassighet, men også til politisk apati og likegyldighet: Til tross for inntrykket av at det lokalt er et sterk engasjement i saken (hvilket er riktig!) så stiller mange seg tvilende til at petroleumsutvikling vil ha noe å si overhodet – og at den verken vil ha positive eller negative konsekvenser. Slik sett er studien en bekreftelse på at man i lokalsamfunn langs kysten opplever en avmaktsfølelse overfor sentrale beslutningsprosesser, og en frykt for at lokale hensyn og behov vil bli tilsidesatt til fordel for de nasjonale.en
dc.description.sponsorshipInternational Polar Year (IPY). Department of Sociology, Political Science and Community Planning, University of Tromsø. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Arctic Council.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/4150
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_3870
dc.language.isoengen
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2012 The Author(s)
dc.subject.courseIDDOKTOR-001en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Internasjonal politikk: 243en
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::International politics: 243en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialantropologi: 250en
dc.subjectVDP::Social science: 200::Social anthropology: 250en
dc.titleSecuring a Contingent Future : how threats, risks and identity matter in the debate over petroleum development in Lofoten, Norway.en
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typeDoktorgradsavhandlingen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel