Sangere i det himmelske Jerusalem : funksjonsanalyser av middelalderinventaret i Trondenes kirke.

Bergesen, Rognald Heiseldal

dc.contributor.advisor	Liepe, Lena
dc.contributor.author	Bergesen, Rognald Heiseldal
dc.date.accessioned	2012-06-21T08:58:11Z
dc.date.available	2012-06-21T08:58:11Z
dc.date.issued	2012-06-22
dc.description.abstract	Middelalderkirken på Trondenes har et av de best bevarte kirkerom i Norden. Den ble drevet av et flertallig presteskap som sørget for døgnkontinuerlig liturgi. Steinkirken med sitt rikholdige inventar gir grunnlag for utprøving av nye tilnærminger til studiet av kirkekunst. Ph.D-avhandlingen stiller spørsmål om hvordan inventar og kirkerom på Trondenes fungerte i liturgien i perioden fra 1465 til reformasjonen. Basert på periodens liturgi og fromhetsliv i Europa og Nidaros, rekonstrueres konturer rundt tilsvarende praksis på Trondenes. Middelalderens allegoriske tilnærming til bibelen var sentral i forståelsen av periodens bilder. Kirkekunsten var prosessuell ved at den belyste forskjellige teologiske tema i ulike faser av liturgien. Kirkerommet på Trondenes var trolig til stor nytte for lokalbefolkningen. Man kunne få hjelp fra prestene og man kunne anvende kirkekunsten i andakter på egen hånd. Folk mottok nattverden minst en gang årlig, og kunne se brødet bli løftet opp til flere ganger daglig ettersom det var åtte altere i kirken. Det ble forrettet sjelemesser for avdøde i menigheten og votivmesser knyttet til andre lokale behov. Folk kunne få fratrekk fra tiden i skjærsilden ved bønner foran tre avlatsmotiv som fantes i alterskapene.	en
dc.description.doctoraltype	ph.d.	en
dc.description.popularabstract	Middelalderkirken på Trondenes har et av de best bevarte kirkerom i Norden. Den ble drevet av et flertallig presteskap som sørget for døgnkontinuerlig liturgi. Steinkirken med sitt rikholdige inventar gir grunnlag for utprøving av nye tilnærminger til studiet av kirkekunst. Ph.D-avhandlingen stiller spørsmål om hvordan inventar og kirkerom på Trondenes fungerte i liturgien i perioden fra 1465 til reformasjonen. Basert på periodens liturgi og fromhetsliv i Europa og Nidaros, rekonstrueres konturer rundt tilsvarende praksis på Trondenes. Middelalderens allegoriske tilnærming til bibelen var sentral i forståelsen av periodens bilder. Kirkekunsten var prosessuell ved at den belyste forskjellige teologiske tema i ulike faser av liturgien. Kirkerommet på Trondenes var trolig til stor nytte for lokalbefolkningen. Man kunne få hjelp fra prestene og man kunne anvende kirkekunsten i andakter på egen hånd. Folk mottok nattverden minst en gang årlig, og kunne se brødet bli løftet opp til flere ganger daglig ettersom det var åtte altere i kirken. Det ble forrettet sjelemesser for avdøde i menigheten og votivmesser knyttet til andre lokale behov. Folk kunne få fratrekk fra tiden i skjærsilden ved bønner foran tre avlatsmotiv som fantes i alterskapene.	en
dc.identifier.uri	https://hdl.handle.net/10037/4280
dc.identifier.urn	URN:NBN:no-uit_munin_4006
dc.language.iso	nob	en
dc.publisher	Universitetet i Tromsø	en
dc.publisher	University of Tromsø	en
dc.rights.accessRights	openAccess
dc.rights.holder	Copyright 2012 The Author(s)
dc.rights.uri	https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0	en_US
dc.rights	Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)	en_US
dc.subject	Middelalderkunsthistorie: 126	en
dc.subject	Middelalderhistorie: 081	en
dc.subject	Teologi 151	en
dc.subject	Religionshistorie 153	en
dc.subject	Kristendomskunnskap 152	en
dc.subject	Nordisk kulturvitenskap 061	en
dc.subject	Kulturhistorie 075	en
dc.subject	Humaniora 000	en
dc.title	Sangere i det himmelske Jerusalem : funksjonsanalyser av middelalderinventaret i Trondenes kirke.	en
dc.type	Doctoral thesis	en
dc.type	Doktorgradsavhandling	en