Institutt for filosofi og førstesemesterstudier : Nye registreringer
Viser treff 161-180 av 186
-
«Denne verden er viljen til makt - og intet utenom!» : Nietzsches viljesbegrep og dets relasjon til Schopenhauers metafysikk
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2015-10-28)SAMMENDRAG Mitt forehavende i denne masteroppgaven er å komme til en bedre forståelse av «viljen til makt» innen Nietzsches filosofi. I 1883 lanserer han denne ideen som et alternativ til Schopenhauers begrep om viljen til liv, og via en undersøkelse av viljen til makts utviklingshistorie i relieff av Schopenhauers filosofi argumenterer jeg for at viljen til makt, i likhet med viljen til liv, er ... -
Getting personal: Can systems medicine integrate scientific and humanistic conceptions of the patient?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2014) -
Kvinnens Overflødighet hos Platon
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2014) -
Nød, plikt og barmhjertighet - En kritisk analyse av Peter Singers etikk
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2014) -
Sokrates og oss: Et essay om Sokrates’ forsvarstale, tekstfortolkning og filosofihistorie
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2014)Socrates and Us: An Essay on the Apology of Socrates, Philological Interpretations and History of Philosophy. -
Dispositions and Ethics
(Chapter; Bokkapittel, 2012-12-18) -
Nietzsche and Spinoza: From Ontology to Ethics
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-11-25)What do two of the most widely recognized modern philosophers, Friedrich Nietzsche and Benedictus de Spinoza, have in common? One would believe that they were quite different, as Nietzsche famously wrote “God is dead”, while Spinoza claimed that God is everything. There are actually several similarities in the philosophies of the two thinkers. Nietzsche claims that Spinoza shared his own ... -
Å bøye seg med vinden: En diskusjon av tre forskjellige aspekter av et ansvar for å motarbeide globale klimaendringer
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-02)Oppgaven fokuserer på diskusjonen rundt et ansvar for å motarbeide de globale klimaendringene. Jeg diskuterer hvem som kan være innehaver av et slikt ansvar, hvordan ansvaret bør fordeles mellom disse innehaverne, og hvordan den kan skapes støtte for innehavernes klimatiltak. -
At the borders of medical reasoning - aetiological and ontological challenges of medically unexplained symptoms
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2013)Medically unexplained symptoms (MUS) remain recalcitrant to the medical profession, proving less suitable for homogenic treatment with respect to their aetiology, taxonomy and diagnosis. While the majority of existing medical research methods are designed for large scale population data and sufficiently homogenous groups, MUS are characterised by their heterogenic and complex nature. As a result, ... -
No Need to Get Emotional? Emotions and Heuristics
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2013)Many believe that values are crucially dependent on emotions. This paper focuses on epistemic aspects of the putative link between emotions and value by asking two related questions. First, how exactly are emotions supposed to latch onto or track values? And second, how well suited are emotions to detecting or learning about values? To answer the first question, the paper develops the heuristics-model ... -
Selvfortapelse
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-05-29)Oppgaven tar for seg selvfortapelse som fenomen, dens mulighetsbetingelser og hvilke forhold som må ligge til rette for å unngå å bli oppslukt i fellesskapet. Den teoretiske basis ligger hovedsaklig hos Kierkegaard, Sartre og Heidegger. -
Rettferdig fordeling : ressursforvaltning i helsevesenet
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2011-06-01)Oppgaven tar for seg hvordan en kan komme fram til en rettferdig fordeling av ressurser i helsesektoren. Aristoteles ' rettferdighetssyn blir brukt som et utgangspunkt for en mulig tilnærming til hva rettferdighet er. Teksten har et kritisk blikk på utilitarisme som en egnet teori for fordeling av helsetjenester. Argumentasjonen går ut på at Rawls teori om rettferdighet som rimelighet egner seg bedre ... -
Reflections on the Human Emotions
(Book; Bok, 2011)<p>The usual way to approach the philosophical study of emotions is to start out from our emotional experiences. The feelings of anger, joy, envy, fear, sadness and so on, that we have all experienced are taken as the given facts, the data, and the research is carried out as an investigation of what is implied and presupposed in such experiences. Such approaches will reveal that emotional states ... -
Samtale og sannhet hos Gadamer og Rorty
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 2000)I dette paperet vil jeg ta for meg Hans-Georg Gadamers filosofiske hermeneutikk, og se den i forhold til Richard Rortys utlegning av hermeneutikken som “edification”. Dette gjør jeg ved å først ta for meg noen trekk ved Gadamers prosjekt slik det framstår i Warheit und Metode, og deretter vil jeg se på den bruk som Rorty gjør av Gadamers hermeneutikk slik det kommer til uttrykk i Philosophy and ... -
Epistemologi og epistemologi-kritikk
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2003-04) -
Velvillighetsprinsippets epistemiske status
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2004) -
Review of John Hawthorne’s Knowledge and Lotteries
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2006) -
Time and space in special relativity : a critique of the realist interpretation
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2010-06)The concepts of time and space as they are treated in the realist interpretation of Einstein's theory of Special Relativity are investigated and found wanting in coherence. The theoretical basis of what constitutes a valid scientific explanation is considered from the viewpoint of Kant and Kepler, and on this basis there is no proper scientific explanation provided by realist SRT for clock dilation ... -
Kants viljesorienterte etikk
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2009-12-11)Som tittelen tilsier, dreier denne avhandlingen seg om viljesbegrepet i Kants etikk, samtidig som den representerer en kritikk av den gjengse bestemmelsen av Kants etikk som handlingsorientert. Etter min mening er det mer adekvat å karakterisere Kants etikk som viljesorientert, da den i første rekke dreier seg om bestemmelsesgrunnene for handlingen, ikke selve handlingen. Kants etikk er riktignok ...