dc.contributor.advisor | Gram, Inger Torhild | |
dc.contributor.author | Nordahl, Tonje Lisa | |
dc.date.accessioned | 2012-09-28T09:00:05Z | |
dc.date.available | 2012-09-28T09:00:05Z | |
dc.date.issued | 2012-05-29 | |
dc.description.abstract | Sigarettrøyking er hovedårsaken til hjerte-karsykdommer, lungekreft og respiratoriske sykdommer. De siste 10 årene har vi sett en markant nedgang i antall røykere i Norge både hos kvinner og menn. De tradisjonelle virkemidlene Norge har brukt i kampen mot røyk har så langt gitt gode resultater. Likevel er det fortsatt 780 000 i Norge som røyker daglig (2009), og årlig dør ca 5000 kvinner og menn (2009) av røykerelaterte sykdommer.
Samtidig med at andelen røykere i Norge er gått ned, er andelen snusbrukere gått opp både hos kvinner og menn. Snus er blitt et populært alternativ til røyk. En rekke studier i Sverige og USA har vist at bruk av snus kan gi alvorlige sykdommer. Derimot er det ingen tvil i forskningsmiljøet om at snus gir en markant risikoreduksjon for det enkelte individ sammenlignet med røyk. Skepsisen til bruk av snus er i hovedsak basert på manglende kunnskaper om langtidseffekten og de eksakte skadene snus kan gi.
Snus som skadereduksjonsmiddel ble først nevnt av svenske forskere i 1990-årene, da det viste seg at Sverige hadde lavest andel av lungekreft. Dette til tross for at tobakksforbruket pr. capita var det samme som i mange andre land. Forskjellen var at i Sverige ble 50% av tobakken konsumert som snus. I Norge satte SIRUS rapporten (2009) fart på diskusjonen angående snus som skadereduksjonsmiddel ved røykeslutt.
Ulike medisinske hjelpemidler har eksistert på det norske markedet i ca. 25 år. Studier har vist at disse hjelpemidlene har dårligere effektivitet som røykesluttmetode enn snusbruk i Norge og Sverige. Utfordringen blir om norske myndigheter skal opplyse befolkningen om at snus er mindre helseskadelig enn røyk, når vi ikke vet konsekvensene for folkehelsen.
Andre land har klart å fått ned røykeprevalensen med intensivering av tradisjonelle virkemidler som kampanjer, helseadvarsler, lovgivning/forbud og pris. Dette viser at man ikke trenger snus for å få ned andel røykere i et land. I Norge og Sverige har derimot tilgjengeligheten til snus gjort at snus har påskyndet en nedgang i røykeprevalens som ville ha oppstått uansett på lengre sikt. For den gjenværende gruppen av røykere som ikke klarer å slutte på annen måte, vil bruk av snus som skadereduksjonsmiddel kunne være livreddende. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/4509 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_4229 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2012 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | 5.-årsoppgave | en |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Forebyggende medisin: 804 | en |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Preventive medicine: 804 | en |
dc.title | Snus som skadereduksjonsmiddel ved røykeslutt | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |