Abstract
Oppgaven omhandler barnets beste ved fastsettelse av fast bosted ved foreldrenes samlivsbrudd. I henhold til barneloven § 48 skal spørsmålet om fast bosted "først og fremst rette seg etter det som er best for barnet". Lagmannsrettspraksis fra 2011 er gjennomgått for å se hvilke argumenter som er sentrale ved valg av fast bosted for barn, og hvordan argumentene er veid mot hverandre. I oppgaven sammenliknes det med tidligere undersøkelser om samme tema, for å se hvilke utviklingstrekk man kan finne på området. Innholdet i barnets beste-vurderingen kan endre seg ut fra hva som til enhver tid anses som det beste for barn. Selv om de relevante momentene de siste ti-årene stort sett har vært de samme, kan det spores visse endringer i vektleggingen samt at nye hensyn er på vei inn i vurderingen.