Vitenskapelig ansattes opphavsrettigheter : undervisningsinstitusjonens rett til arbeidsresultatet

Abstract

Majoriteten av opphavsrettslige vernede verk skapes i arbeidsforhold. Hovedregelen er her at opphavsrettigheter alltid oppstår hos ”den som skaper et åndsverk”, jf åndsverkloven § 1. Dette innebærer at en rett på arbeidsgivers hånd til å utnytte arbeidsresultatet forutsetter en rettighetsovergang fra arbeidstaker. Dette kan skje gjennom regulering i arbeidsavtalen, og på bakgrunn av en ulovfestet hovedregel som innebærer at arbeidsgiver er gitt en rett til utnyttelse av arbeidsresultatet som er rimelig og nødvendig for å oppfylle arbeidsavtalens formål, men ikke mer. Det foreligger imidlertid en tilsynelatende uoverensstemmelse om hvilken rett som er nødvendig og rimelig for at undervisningsinstitusjonene skal kunne oppfylle sitt felles, lovpålagte samfunnsoppdrag etter universitetsloven. Dette har resultert i at de vitenskapelige ansattes opphavsrettigheter er regulert tidvis svært forskjellig fra institusjon til institusjon. Målet for avhandlingen har vært for det første å redegjøre for hvilken rett til arbeidsresultatet som institusjonene har etter gjeldende rett, og hva de så synes å ha behov for. Det er i alminnelighet konkludert med at institusjonens behov er dekket gjennom dagens lisensbestemmelser, supplert av formålsbetraktninger på bakgrunn av den ulovfestede hovedregelen. Herunder kan imidlertid den omstendighet at institusjonen har investert betydelig i frembringelsen av arbeidsresultatet, medføre en særlig rett.