Abstract
Oppgaven omhandler siktedes rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse. Spørsmålene som behandles er om selvinkrimineringsforbudet etter EMK art. 6 nr. 1 er absolutt og må legges uinnskrenket til grunn, eller om hensynet til en effektiv prosessøkonomisk strafferettspleie kan begrunne unntak fra dette. Videre behandles spørsmålet om når forbudet inntrer og om opplysninger fremkommet under straffetrussel på kontrollstadiet kan brukes i en etterfølgende straffesak. Oppgavem tar også for seg problemstillingene som oppstår dersom selvinkrimineringsforbudet er brutt ved innhentingen av bevisene.