dc.contributor.advisor | Niemi, Einar | |
dc.contributor.author | Larsen, Rolf Inge | |
dc.date.accessioned | 2013-01-08T09:52:51Z | |
dc.date.available | 2013-01-08T09:52:51Z | |
dc.date.issued | 2013-02-08 | |
dc.description.abstract | Tema for avhandlingen er forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder. Problemstillingen blir drøftet i lys av fire teoretikere, Norbert Elias inndeling av samfunn i kategoriene etablert og outsider, Reinhart Kosellecks begrepspar erfaringsrom og forventningshorisont, Anders Jarlert teori om lutherskrifters påvirkning av samfunnet og Einar Niemis minoritetspolitiske posisjoner. Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av anderledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet. Undersøkelsen har vist at både statskirken og læstadianerne møtte fiendebildet av kvenene med ulike strategier. Den statskirkelige reaksjonen var ikke enhetlig fordi den var personavhengig. Læstadianernes motstrategier bestod blant annet i en ulik tolkning enn statskirkens av sentrale dogmer i den lutherske teologien, presentert av sentrale predikanter. | en |
dc.description.doctoraltype | ph.d. | en |
dc.description.popularabstract | Tema for avhandlingen har vært forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen dekker tidsrommet 1870–1940, et tidsrom preget av nasjonsbygging i nordområdene og læstadiansk organisering og splittelser, samtidig som statskirken fraksjonerte seg i en liberal og en konservativ fløy og hadde et nasjonsbyggende ansvar i “de utsatte grenseområder” i nord. Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av anderledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den integrerte kulturnasjonen myndighetene ville bygge. Denne undersøkelsen har først og fremst konsentrert seg om den religiøse dimensjonen. Avhandlingen har vist at både statskirken og læstadianerne møtte fiendebildet av kvenene med ulike strategier og motstrategier. Den statskirkelige reaksjonen var ikke enhetlig fordi den både i bispedømmet og i prestegjeldene var personavhengig. Læstadianernes motstrategier bestod i noen handlingsmønstre som skilte dem fra resten av befolkningen, men mest i en annen tolkning enn statskirkens av sentrale dogmer i den lutherske teologien, presentert av sentrale predikanter. Disse motstigmatiske narrativene var alternative forklaringer til samfunnet og forholdene i Nord-Norge, slik som re-kodede verdier og at man hegnet om minoritetsspråkene kvensk og samisk på samlingene. Avhandlingen har også vist at flesteparten av sogneprestene og biskopene i undersøkelsesområdene, til tross for at de ikke var motstandere av å integrere minoritetene, var motstandere av den norske assimileringspolitikken.
Gjennomgående for forklaringer om statskirkens rolle i fornorskningspolitikken er at man har konsentrert seg om nasjonal politikk og kirkelig holdning på stifts- eller bispedømmenivå. Videre har læstadianismens rolle som politisk kraft og identitetsskaper vært et tema i forskningslitteraturen. I avhandlingen har denne tematikken for første gang blitt drøftet komparativt med en biografisk tilnærming på lokalt aktørnivå over en lengre sammenhengende periode, på 70 år. Forskningen om tidsrommet 1870–1940 i Norge langt på vei vært “Luther-blind” fordi man i stor grad har forstått og forklart statskirkens rolle i det norske samfunnet i en annen terminologi enn den kirkens aktører selv brukte, og dermed oversett den religiøse dimensjonen i debatten. Avhandlingen har derfor hatt oppmerksomheten rettet mot det religiøse språket og forståelsen av det. Undersøkelsen er en systematisk gjennomgang av tilgjengelig materiale fra kirkelig og læstadiansk hold. Ved å fokusere på aktørenes forståelse av dogmene har det religiøse dilemmaet som oppstod i møtet mellom nordmenn og kvener i fornorskningsperioden blitt belyst. Selv om kvener og nordmenn ikke hadde samme “jordiske” språk, så hadde de det samme religiøse grunnspråket i den lutherske teologi, selv om de noen ganger tolket teologien ulikt. I den lutherske teologien fantes ikke bare veiledning for det religiøse livet, der var det også angivelser for hvordan det “jordiske” livet skulle leves. Den lutherske arven var godt kjent i hele den norske befolkningen i tiden frem til 1940 og var en del av det mentale bildet av å være nordmann. Ved å rette oppmerksomheten mot de lutherske dogmene som var rådende i samfunnet, blir det forståelig at statens embetsmenn kunne opponere mot den vedtatte politikken, uten at det fikk følger for deres embetskarriere. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/4739 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_4472 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2013 The Author(s) | |
dc.subject.courseID | DOKTOR-001 | en |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Historie: 070 | en |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::History: 070 | en |
dc.title | Religion og fiendbilder : læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940. | en |
dc.type | Doctoral thesis | en |
dc.type | Doktorgradsavhandling | en |