Likhet mot ulikhet. En studie av verdi- og fagsynspreferanser hos lærerutdannere.

Abstract

Denne avhandlingen setter fokus på lærerutdannernes verdi- og fagsynspreferanser. Bakgrunnen er Læreplanverkets understrekning av at lærere må stå fram ”tydelig, levende og bevisst i forhold til den kunnskap, de ferdigheter og verdier som skal formidles” (s.32).

Læreplanverket fokuserer lærernes holdninger og didaktiske ferdigheter og verdiene som ligger til grunn. Utsagnet forstås i denne avhandlingen i lys av Skolelovens verdisyn som bygger på Rawls forskjellsprinsipp, nemlig at ulikhet bare kan aksepteres dersom det medfører størst fordel for de som er dårligst stilt (Rawls 1996:291).

Antakelsene i avhandlingen om en sammenheng mellom verdier, holdninger og atferd bygger på tradisjonen fra Lewin (1952) Kluckhohn (1951), Rokeach (1973) som postulerer en relasjon mellom verdi- og handlingsnivå ved at verdier leder oss i prioriteringen av handlinger og vurderinger i tråd med verdienes ønskverdige standarder.

"Values influence behaviour but have not character of a goal. For example, the individual does not try to “reach” the value of fairness, but fairness is “guiding” his behaviour…. In other words, value are not force fields, but they induce force fields (Lewin 1952:41)."

Lærerutdannernes verdier og fagsyn blir i avhandlingen søkt identifisert via preferanser på dimensjonene sentralisering versus desentralisering, integrasjon versus segresjon, individualisme versus kollektivisme, normalisert versus terapeutisk fagsyn. Verdipreferansene bygger på skillelinjemodellen. Den dominerende skillelinjen går mellom kollektivisme og individualisme, og mellom terapeutisk og normaliseringsorientert fagsyn. På den ene side finner vi frisetting, relativisme og subjektivisme og på den andre side, et samfunnsorientert, nomstyrt perspektiv som retter kritikk mot oppløsning og pluralisme. Med andre ord solidaritet mot liberalistisk selvhevdelse. Dimensjonene omhandler behov for tillit, respekt, identitet, kontroll, og ansvar for å nevne noen, og ”hvordan” disse behovene forstås i motsetningene mellom kollektivisme og individualisme. Skillelinjene kommer til syne gjennom ulike prioritering av likhet og frihet med de konsekvenser prioriteringene har for hvilke fordelings- rettferdighetsprinsipper, som legges til grunn. Verdiene ”guider” oss i prioriteringene mellom handlinger i den ene eller andre retningen. Resultatet viser at utvalget samlet sett gir sterkere tilslutning til kollektivistiske verdipreferanser enn til individualistiske. Forholdet mellom oppslutning om terapeutisk versus normaliseringsorientert fagsyn er omtrent det samme som for verdier, men her er resultatet at kollektivistene slutter like sterkt opp omkring terapeutisk fagsyn som om normaliseringsorientert, noe som står i motsetning til hypotesen om samsvar mellom kollektivisme og normalisering. Derimot prioriterer mindretallet (individualistene) normaliseringsorientert fagsyn. Dette betyr at et stort flertall av lærerutdannerne vektlegger et reduksjonistisk perspektiv på lære- og atferdsproblematikk samtidig som normaliseringens og den kollektivistiske fane heves høyt. Resultatet reflekterer minst to former for individualisme, en som forutsetter en etisk og moralsk lærer som gjenkjenner seg i sin yrkesutøvelse der likeverd, læring og velferd mellom ujevnbyrdige skal realiseres i skolen, og som best forstås i lys av Rawls rettferdighetskonsepsjon (Rawls 1971), frihetsprinsippet og forskjellsprinsippet Den andre formen for individualisme kan forstås ut fra en pluralistisk synsvinkel. Her representerer individualismen et fritt, selvstendig individet som samarbeider, forhandler og konkurrerer innenfor rammen av lovpålagte regler, og hvor selvrealisering er et sentralt mål. I dette perspektivet er bindingene ikke indre og forpliktende, men utenfrastyrt og lovpålagt. Fremst i verdi- og fagsynsfronten står kvinnene.

Resultatene i denne avhandlingen peker på et betydelig sprik mellom den solidaritetsideologien som ligger til grunn i det skoleverket lærerutdanningen utdanner lærere til, og hvordan lærevanskeproblematikk forstås blant lærerutdannere. At denne diskrepansen er ”kjønnsbetinget” i betydelig grad når det gjelder fagsyn, innbyr til å stille nye spørsmål og en utvidet gransking av lærerutdannernes selvoppfatning i relasjon til verdier og fagsyn og lærerutdanningenes institusjonskultur på området.