Fra reformasjonen til mellomkrigstiden. Framveksten av det norske utdanningssystemet.

Abstract

Avhandlingen er, etter eksisterende faginndelinger, både en studie i historisk utdanningssosiologi og i komparativ pedagogikk. Den sentrale problemstillingen er hvilke vilkår og prosesser som førte til framveksten av det norske utdanningssystemet, når dette oppstod, og om det var et sentralisert eller desentralisert system. Arbeidet anvender, vurderer og modifiserer (reparerer) Margaret Archers morfogenetiske teori om den historiske framveksten av europeiske statlige utdanningssystemer fremsatt i Social Origins of Educational Systems ([1979] 2013). I etterprøvingen av Archers teori går avhandlingen helt tilbake til reformasjonen på 1500-tallet. Archer hevder at reformasjonen i Danmark ikke medførte endringer i kirkens skoledominans, men avhandlingen underbygger at skolen etter reformasjonen ble dominert både av kirken og staten. Skolen var dualt integrert med kirke og stat, ikke monointegrert med kirken, slik Archer hevder. Dermed er det identifisert en ny type morfogenetisk syklus i skolens utvikling som ikke er teoretisert av Archer. Avhandlingen analyserer skoleutviklingen i Danmark-Norge på 1600-, 1700- og 1800-tallet i lys av tesen om dual integrasjon. I en videreføring av analysen til å omfatte skoleutviklingen i Norge etter 1814 konkluderes det med at det norske utdanningssystemet oppstod etter lovvedtaket av 1896 om høyere almendannende skoler og at systemet utviklet seg til et sentralisert system i perioden fra 1896 til midten av 1930-årene. Det empiriske grunnlaget for arbeidet omfatter foreliggende kirkehistoriske, politisk historiske og utdanningshistoriske studier. Avhandlingen bidrar til kunnskapsutviklingen med en videreutvikling og en modifikasjon (reparasjon) av Archers teori: i) videreutviklingen av teorien omfatter teoretiseringen av en morfogenetisk syklus betinget i skolens duale integrasjon (fase 1) som også er en alternativ teori om skolens utvikling i Danmark etter reformasjonen fram til 1814, og ii) en modifikasjon av den overordnede teorien om framveksten av utdanningssystemene, som åpner for at skolens utvikling fra integrasjonen med kirken i europeisk middelalder til framveksten av utdanningssystemene kan ha omfattet mer enn én morfogenetisk syklus.

This thesis can be categorized both as a study on the historical sociology of education and as a study in comparative education. It applies, extends and repairs Margaret Archer’s morphogenetic theory of the emergence of state educational systems to enable it to account for the emergence of the Norwegian educational system. The questions generated by Archer’s theory are: When did the Norwegian educational system emerge? Was the system centralized or decentralized? And, what kind of processes led to the emergence of the system? Starting at the time of the Lutheran reformation in Denmark-Norway, Archer’s account of educational development in Denmark until 1814, based on the assumption of mono-integration between education and the church, is evaluated against an alternative assumption of education being integrated with both the church and the state. Further analysis of educational development in Norway from 1814 till the mid 1930ies concludes with the finding that the Norwegian educational system emerged after the passing of the law on higher education in 1896 and that the system evolved into a centralized system during the period from 1896 to 1936.The study is based on previous research on Danish and Norwegian church history, educational history and political history. The theoretical contribution of the study is an extension and modification of Margaret Archer's theory of the emergence of educational systems, which include theoretical elaborations at two theoretical levels: i) the development of a theory of a morphogenetic cycle that started with the dual integration of education with the state and the church and 2) the development of the general theory of the emergence of educational system to potentially include more than one morphogenetic cycle.