dc.contributor.advisor | Kirkhaug, Rudi | |
dc.contributor.author | Vik, Joar Sæterdal | |
dc.date.accessioned | 2013-07-25T08:08:27Z | |
dc.date.available | 2013-07-25T08:08:27Z | |
dc.date.issued | 2013-05-31 | |
dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg stilt spørsmål om hvorvidt omfattende seleksjon har noen betydning for å forutsi prestasjoner i utdanning, eller om resultater fra tidligere utdanning og tjenesteuttalelser kan være tilstrekkelig som vurderingsgrunnlag. I oppgaven opererer jeg dermed med to sett prediktorer, hvorav det ene omhandler tidligere prestasjoner, mens det andre omhandler selve seleksjonstestene. Som case benyttet jeg Krigsskolens seleksjonsprosess ved søknad om opptak på skolen. Akademiske prestasjoner og lederskapsresultater ved endt utdanning ble benyttet som kriterier i oppgavens analyse.
Oppgaven baserer seg på et todelt teorigrunnlag omkring seleksjons- og ledelsesteori. Innen seleksjonsteorien er det, med bakgrunn i oppgavens problemstilling, et særlig aktuelt element i hvilken grad tidligere prestasjoner kan predikere fremtidige prestasjoner. Innen ledelsesteorien vektlegges trekkteorier og lederroller, samt krav til egenskaper ved den militære lederen.
Hierarkisk multippel regresjon ble benyttet i den hensikt å analysere hvor mye av variasjonen i kriteriene som kunne forklares gjennom variasjon i prediktorene.
Resultatene fra regresjonsanalysen viser at tidligere prestasjoner, herunder spesielt faktoren tjenesteuttalelser før KS, har en sterk forklaringskraft overfor både akademiske prestasjoner og lederskapsresultater ved endt utdanning. Seleksjonstestene tilfører økt forklaringskraft i modellen kontrollert for tidligere prestasjoner, men virker å ha en noe svakere komplementaritet i modellen enn forventet. Oppgaven tilsier at seleksjonsintervjuet ikke styrker modellens forklaringskraft overfor akademiske prestasjoner, men tilfører økt forklaringskraft overfor lederskapsresultater ved endt utdanning på Krigsskolen.
Seleksjonsprosessen som helhet har en middels sterk forklaringskraft overfor resultater ved endt utdanning. Analysene i denne oppgaven viser at seleksjonsprosessen har noe svakere forklaringskraft overfor akademiske resultater enn overfor lederskapsresultater. Oppgaven viser også at resultater fra tidligere prestasjoner har en sterk forklaringskraft overfor både akademisk prestasjon og lederskapsresultater. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/5310 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_5032 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2013 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | STV-6901 | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Organisasjonspsykologi: 268 | en |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Psychology: 260::Organizational psychology: 268 | en |
dc.subject | Seleksjon | en |
dc.subject | Prediktiv validitet | en |
dc.title | Har seleksjon noen betydning?
En studie av seleksjonens prediktive validitet | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |