dc.description.abstract | Bakgrunn:
Bruken av kosttilskudd i Norge har hatt en økning over de siste 20 årene, og man har liten oversikt over forbruket.
Det har kommet fram av flere amerikanske studier at bruken av kosttilskudd varierer med enkelte sosioøkonomiske variabler, som at kvinner med høyskoleutdannelse bruker mer kosttilskudd enn kvinner med lavere utdannelse. Det er også vist at forbruket av kosttilskudd er høyere blant de med lavest kroppsmasseindeks (BMI), og blant de som ikke røyker. Det vil være særlig interessant å finne faktorer som predikerer forbruket, for eksempel om det er en sammenheng mellom høyere utdannelse og høyere forbruk av kosttilskudd også her i Norge.
Formål:
Formålet med oppgaven er å kartlegge bruken av kosttilskudd i forhold til kvinners sosioøkonomiske status. Jeg vil også finne ut hva som karakteriserer kosttilskuddbrukerne da spesielt med tanke på oppvekstsvilkår, selvopplevd helse, økonomi, sivilstatus og BMI.
Materiale og metode:
Dataene fra er hentet fra Kvinner og kreft-studien, en kohortstudie som omfatter spørreskjemadata fra rundt 172 000 kvinner i alderen 30 – 70 år. Denne masteroppgaven utgjør et tverrsnitt innenfor kohorten, med en studiepopulasjon på 3231.
Kosttilskuddene ble klassifisert etter innhold, mens sosioøkonomisk status ble definert som husholdningsinntekt og utdanning.
Resultater:
Det var 72,7 % som brukte kosttilskudd. Aldersgruppen 61-65 år hadde høyest prevalens (80,5 %), mens den yngste aldersgruppen, 46-50 år, hadde lavest prevalens (65,5 %).
Det var signifikant sammenheng mellom kosttilskudd og sosioøkonomisk status. De som kun hadde fullført grunnskole brukte minst kosttilskudd (68,3 %). De med høyest utdannelse hadde det høyeste forbruket (75,8 %). Inntekt predikerte også kosttilskuddbruk, men ikke like tydelig som utdanning. Meget dårlige økonomiske oppvekstsvilkår var signifikant assosiert med høy kosttilskuddbruk (81,8 %), mens prevalensen var lav blant kvinner med meget gode økonomiske oppvekstsvilkår i oppveksten (67,9 %). Røyking var assosiert med lavere kosttilskuddbruk, 67,4 %, mot 74,7 % blant ikke-røykere. Det var en invers sammenheng mellom kosttilskuddbruk og BMI (85,3 % og 64,3 % i henholdsvis laveste og høyeste BMI-kategori).
Det var de mest frekvente kosttilskuddkategoriene, “Omega-3” og “Vitaminer, mineraler og antioksidanter” som utgjorde de største forskjellene i bruk uansett hvilken prediktor som ble analysert. Men blant annet bruk av “Soya” og “Urter og urteuttrekk” var også signifikant forskjellig i enkelte sammenligninger.
Konklusjon:
Prevalensen av kosttilskuddbruk blant norske middelaldrende kvinner er 72,7 %.
Det er en sammenheng mellom kosttilskuddbruk og sosioøkonomisk status, definert som utdanning og inntekt.
Middelaldrende kvinner som bruker kosttilskudd er eldre, har lengre utdanning, høyere inntekt og lavere BMI enn ikke-brukerne. De er dessuten i større grad ikke-røykere og bruker mere legemidler.
Kvinnenes selvopplevde helse har liten innvirkning på bruken av kosttilskudd | en |