Abstract
Denne oppgaven er en intervjustudie av fire psykomotoriske fysioterapeuter som belyser hva som er psykomotoriske fysioterapeuters rolle i arbeid knyttet til sine pasienters sykemeldingsprosesser. Sentrale funn er at informantene anser denne typen arbeid for å være en viktig og naturlig del av deres oppfølging av pasienten. Praksisen er sterkt påvirket av den psykomotoriske fagtradisjonen og føyer seg inn i den øvrige terapeutiske prosessen. Praksisen blir påvirket av den psykomotoriske fagtradisjonen, organiseringen av praksisen, pasientmassen og psykomotorikerens status som behandlere uten rett til å sykemelde. Til tross for at arbeidet ser ut til å være godt etablert, så er det lite kjent. Denne oppgaven påpeker også mekanismer i psykomotorikeres fagutøvelse som bidrar til å usynliggjøre deres praksis.