Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVangsnes, Øystein
dc.contributor.authorMunch, Christine Bjerkan Østbø
dc.date.accessioned2013-09-20T11:05:06Z
dc.date.available2013-09-20T11:05:06Z
dc.date.issued2013-10-02
dc.description.abstractAvhandlinga undersøker distribusjonen til nordgermansk setningsnegasjon fra et strukturelt og geografisk perspektiv innenfor rammene til chomskyansk generativ grammatikk. Negasjonens distribusjon er undersøkt i følgende strukturer: (i) I hovedsetninger i forhold til invertert subjekt og pronominelle objekt; (ii) i undersetninger i forhold til subjekt og finitt verbal; (iii) setningsinitial negasjon i deklarative hovedsetninger; (iv) setningsfinal negasjon i deklarative hovedsetninger; (iv) dobbel negasjon (Negative Concord); og (v) negative imperativer. I disse strukturene blir negasjonen også delvis sammenlignet med distribusjonen til setningsadverbialer. Det geografiske perspektivet innbefatter først og fremst åtte ulike dialekter som studeres i noe varierende omfang: de norsk dialektene bergensk, trøndsk, nordfjordsk, sæbyggmålet, senjadialekten, oslodialekten, elvdalsk (svensk) og nordøsterbotnisk (Finland-svensk). Datamaterialet er i stor grad hentet fra informantundersøkelser og talespråkskorpus. Et av målene med avhandlinga er å identifisere et potensielt sammenfall av strukturelle likheter/ulikheter som kan avgrense ulike negasjonsisoglosser på tvers av dialektgrammatikkene (og landegrensene). Undersøkelsen viser at det ikke er et bestemt sett av egenskaper som korrelerer slik. Undersøkelsen viser videre at landegrensene er en forklaringsfaktor for den observerte variasjonen. Teoretisk sett kan dette forklares ved at den mentale grammatikken legger føringer for hvilke representasjoner som er mulige, men at sosiolingvistiske faktorer avgjør hvilke strukturer som til enhver tid blir brukt i de ulike språksamfunnene. Det er også foreslått en morfosyntaktisk tredeling av negasjonen i en ’strong’ og to ’deficient’ kategorier, som kan være med å forklare noe av den gjenværende variasjonen: I et språk hvor negasjonen er antatt å være ’deficient’, er det et større mangfold av mulige posisjoner for negasjonen enn i språk hvor negasjonen er antatt å være ’strong’. Avhandlinga viser også at distribusjonen til negasjonen ikke nødvendigvis sammenfaller med distribusjonen til adverbialer, og at negasjonen generelt sett har mulighet til å opptre lengre til venstre i setninga enn setningsadverbialer.en
dc.description.doctoraltypeph.d.en
dc.description.popularabstractAvhandlinga undersøker distribusjonen til nordgermansk setningsnegasjon fra et strukturelt og geografisk perspektiv innenfor rammene til chomskyansk generativ grammatikk. Negasjonens distribusjon er undersøkt i følgende strukturer: (i) I hovedsetninger i forhold til invertert subjekt og pronominelle objekt; (ii) i undersetninger i forhold til subjekt og finitt verbal; (iii) setningsinitial negasjon i deklarative hovedsetninger; (iv) setningsfinal negasjon i deklarative hovedsetninger; (iv) dobbel negasjon (Negative Concord); og (v) negative imperativer. I disse strukturene blir negasjonen også delvis sammenlignet med distribusjonen til setningsadverbialer. Det geografiske perspektivet innbefatter først og fremst åtte ulike dialekter som studeres i noe varierende omfang: de norsk dialektene bergensk, trøndsk, nordfjordsk, sæbyggmålet, senjadialekten, oslodialekten, elvdalsk (svensk) og nordøsterbotnisk (Finland-svensk). Datamaterialet er i stor grad hentet fra informantundersøkelser og talespråkskorpus. Et av målene med avhandlinga er å identifisere et potensielt sammenfall av strukturelle likheter/ulikheter som kan avgrense ulike negasjonsisoglosser på tvers av dialektgrammatikkene (og landegrensene). Undersøkelsen viser at det ikke er et bestemt sett av egenskaper som korrelerer slik. Undersøkelsen viser videre at landegrensene er en forklaringsfaktor for den observerte variasjonen. Teoretisk sett kan dette forklares ved at den mentale grammatikken legger føringer for hvilke representasjoner som er mulige, men at sosiolingvistiske faktorer avgjør hvilke strukturer som til enhver tid blir brukt i de ulike språksamfunnene. Det er også foreslått en morfosyntaktisk tredeling av negasjonen i en ’strong’ og to ’deficient’ kategorier, som kan være med å forklare noe av den gjenværende variasjonen: I et språk hvor negasjonen er antatt å være ’deficient’, er det et større mangfold av mulige posisjoner for negasjonen enn i språk hvor negasjonen er antatt å være ’strong’. Avhandlinga viser også at distribusjonen til negasjonen ikke nødvendigvis sammenfaller med distribusjonen til adverbialer, og at negasjonen generelt sett har mulighet til å opptre lengre til venstre i setninga enn setningsadverbialer.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/5410
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_5118
dc.language.isoengen
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2013 The Author(s)
dc.subject.courseIDDOKTOR-001en
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010en
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010en
dc.titleNorth Germanic Negation. A Microcomparative Perspectiveen
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typeDoktorgradsavhandlingen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel