Psykosealternativet i straffeloven § 44: En vurdering av det medisinske prinsipp i norsk strafferett

Abstract

Straffeloven § 44 bestemmer at en person som har begått en straffbar handling ikke kan straffes dersom han på handlingstiden var psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad. Oppgaven retter seg mot psykosealternativet i straffeloven § 44 i saker om utilregnelighet. I straffesaker der det foreligger tvil om tiltalte er tilregnelig skal det etter dagens regler vurderes om han på handlingstiden hadde en medisinsk diagnose som i rettslig forstand faller under begrepet ”psykose”. Dersom tiltalte var psykotisk på handlingstiden, må han anses for å være utilregnelig og kan dermed ikke straffes. Norsk strafferett følger således et medisinsk prinsipp. Formålet med oppgaven er å vurdere om norsk strafferett fortsatt bør beholde det medisinske prinsipp eller om et annet prinsipp vil være mer hensiktsmessig å følge. For å belyse andre utilregnelighetsprinsipper vil det bli redegjort for psykosetilstanden som utilregnelighetsgrunn i Danmark og i Sverige. Deretter vil det bli drøftet og vurdert om de nåværende utilregnelighetsreglene i norsk strafferett bør endres.