Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMikael, Svonni
dc.contributor.authorRasmussen, Torkel
dc.date.accessioned2013-12-10T12:49:23Z
dc.date.available2013-12-10T12:49:23Z
dc.date.issued2013-12-13
dc.description.abstractThis sociolinguistic dissertation examines the ethno-linguistic vitality of North Sámi in the two neighbouring municipalities of Deatnu/Tana in Norway and Ohcejohka/Utsjoki in Finland. The Sámi language revitalization manifested itself differently in different areas. My research focuses on how these differences influenced local level revitalization processes. Specifically the research solicited information on the linguistic history and language skills as well as actual language use of my informants: children and youth age 10-16 years in the primary schools and upper secondary schools in Deatnu and Ohcejohka. I interviewed also parents about how they evaluate the vitality of Sámi language and the role of the new Sámi policy in their home community. One result is that a language shift among Sámi people has nearly stopped because most of the Sámi speakers speak now Sámi to their children. In fact one can argue there is a reverse language shift occurring too. Although formal education in Sámi language is important so are larger extended linguistic networks. For the parents that have raised their children as Sámi speakers, kindergarten, extended family and friends are the most important supporters for the language learning of the children. The parents in Deatnu municipality consider the school to play a significant role in the promotion of Sámi language. In Ohcejohka most of the parents consider the school as an obstacle for the children’s socialisation as Sámi speakers. My data shows that the ways of organisation Sámi language education influences clearly the use of Sámi language among children. The children on the Finnish side use Sámi language considerably less than the children on the Norwegian side. In conclusion I argue there is a need for changes both on the macro and meso levels in order to enhance revitalization of Sámi language in the researched area.en
dc.description.abstractDán giellasosiologalaš dutkamušas guorahalan davvisámegiela etnolingvisttalaš ceavzinnávccaid guovtti gránnjágielddas; Deanus Norgga bealde ja Ohcejogas Suoma bealde. Erenoamáš fuopmášumi bijan dasa, mo mákrodási nuppástusat váikkuhit mikrodási sámegiela geavaheapmái sámegiela ealáskahttináigodagas mii álggii 1990-logu álggus. Lean gažadanskoviin guorahallan 10–16-jahkásaččaid giellamáhtu, giellageavaheami, gielalaš historjjá, gielalaš doaladumiid ja etnihkalaš etnisitehta. Oktiibuot 193 oahppi dahjege 71 proseantta gielddaid skuvllaid oahppiin oassálastet dán veahkadatguorahallamii. 12 bearraša leat fas fárus kvalitatiiva dutkanjearahallamiin. Das guorahalan váhnemiid sámegiela oččodeami, sámegiela lingvisttalaš oktavuođaid individuála fierpmádagaid ja dáid fierpmádagaid rolla sámegiela sirdáseames mánáide. Guovddáš gažaldat lea maid, mo váhnemat árvvoštallet sámegiela ceavzinnávccaid ja mo sin mielas ođđa sámepolitihkka lea čađahuvvon ruovttugielddas. Dutkamušas boahtá ovdan ahte giellamolsun lea measta bisánan dan láhkai, ahte eanaš sámegielat váhnemat sámástit mánáideasetguin. Váhnemat geat ieža eai sámás, vásihit ahte mánáidgárddit ja skuvllat eai nagat oahpahit sámegiela sin mánáide. Váhnemat geat leat nagadan bajásgeassit mánáid sámegielagin, atnet fas mánáidgárddiid, fulkkiid ja ustibiid nana doarjjan mánáid sámegiela oččodeames. Skuvllaid rollas mánáid sámegiela oččodeames lea gielddaidgaskasaš erohus. Deanu gieldda váhnemat atnet skuvlla dehálaš sámegiela doarjjan. Ohcejoga gieldda váhnemat fas atnet skuvlla hehttehussan mánáid sosialiseremis sámegielagin. Dán dutkamuša analiissas boahtá ovdan ahte hehttehusat, maid váhnemat vásihit, bohtet sihke mákrodásis ja mesodásis. Dáro- ja suomagielat sámemánáin ii leat mákrodási láhkavuogádagas vuoigatvuohta oahppat sámegiela beaktilis oahpahusmálle mielde dego giellabesiin ja vuođđoskuvlla giellalávgunluohkáin. Gielddat eai lágit oahpahusa daid mánáide beaktilis oahpahusmálle mielde. Deanu gielda lea válljen lágidit sámegielat oahpahusa sierra sámegielat skuvllain. Ohcejoga gielda lea válljen lágidit sámegielat oahpahusa sámegielat luohkáin suomagielat skuvllain. Dát válljemat váikkuhit čielgasit mánáid ja nuoraid giellaválljemii ja joatkagis gielddaid válljemat váikkuhit dáid mánáid sámegiela máhttui. Vai sámegiela ealáskahttin lihkostuvašii buorebut dutkanguovllus, de dárbbašuvvojit nuppástusat sihke mákro- ja mesodásis.en
dc.description.doctoraltypeph.d.en
dc.description.popularabstract“Go ealáska, de lea váttis dápmat” Nordsamisk etnolingvistisk vitalitet i de to nabokommunene Deatnu/Tana og Ohcejohka/Utsjoki I begynnelsen av det 20 århundre I denne avhandlingen undersøker jeg den etnolingvistiske vitaliteten til nordsamisk i de to nabokommunene Deatnu/Tana i Norge og Ohcejohka/Utsjoki i Finland. Jeg kunne også sagt at jeg tar tempen på samisken. Når man forsker på den etnolingvistiske vitaliteten til et minoritetsspråk, prøver man å finne ut hvor sterkt språket står, og forskeren prøver å gi råd om hva som bør gjøres for å styrke språkets stiling. Med andre ord finner man ut hvor høy feberen er, hva den kommer av, også skriver man ut medisinen. For å få et klart bilde av hva som er den etnolingvistiske vitaliteten for samisk språk i de to kommunene har jeg analysert en rekke forhold i det samiske samfunnet og forhold på nasjonalt, kommunalt og individuelt nivå som sammen former den etnolingvistiske vitaliteten for samisk i forskningsområdet. Samisk språk er inne i en revitaliseringsperiode etter lang tid med aktive assimileringsforsøk. Revitaliseringsperioden har fått forskjellig uttrykk fra område til område, og min forsking fokuserer på hvordan disse forskjellene påvirker de lokale revitaliseringsprosessene. For å få fram dette mangfoldet bruker jeg et sett av forskjellige forskningsmetoder: dokumentanalyse, deltakende observasjon, kvalitative forskningsintervju og kvantitative intervju med spørreskjema. Dokumentanalyse har gitt meg mest informasjon om de forhold på nasjonalt og kommunalt nivå som bestemmer den etnolingvistiske vitaliteten for samisk språk i Tana og Utsjoki. Denne analysen utforsker de mulighetene og begrensingene lovverket stiller for revitalisering av samisk språk. I neste omgang har jeg analysert hvordan kommunene setter statens samiske språkpolitikk ut i livet. Jeg bruker spørreskjema for å skaffe informasjon om barn og unge i aldersgruppen 10-16 år og deres etniske identitet, språklig historie, språkkunnskaper og språkbruk. Informantene var elever i Tana og Utsjokis kommunale skoler. I alt 193 elever eller 71 prosent av elevene har deltatt. Resultatet av undersøkelsen har jeg brukt til å analysere den etnolingvistiske vitaliteten for samisk på individuelt og kommunalt nivå. Jeg intervjuet også 12 familier om deres rolle i revitaliseringen av samisk språk. Om lag halvparten av foreldrene behersket samisk. Intervjuene fokuserte på hvordan de samisk språklige foreldrene hadde lært samisk, på deres individuale, språklige nettverk og den rollen disse nettverkene spiller i overføringa av samisk til nesten generasjon. Intervjuene med de ikke-samisk språklige fokuserte på deres rolle i overføringa av samisk til neste generasjon. Det underliggende spørsmålet i intervjuene var hvordan foreldrene vurderte vitaliteten for samisk språk og hvor fornøyd de var med måten den nye samiske språkpolitikken var innført i deres hjemkommune. Et resultat av min undersøkelse er at språkskiftet fra samisk til norsk og finsk nesten har stoppet helt opp fordi nesten alle samiskspråklige foreldre nå snakker samisk til sine barn. Det foregår også en vending av språkskiftet der foreldre som ikke lærte samisk som morsmål, har lært seg selv og barna sine samisk. Det siste er ikke et utbredt fenomen, men det eksisterer. Resultatet av min forskning viser at barn som er involvert i den samiske revitaliseringsprosessen vanligvis kommer fra hjem der en, og noen ganger to, av foreldrene er samiskspråklige. Selv om formell undervisning i samisk er en viktig del av revitaliseringen av samisk språk, så spiller et større lingvistisk nettverk også en viktig rolle. For de foreldrene som har oppdratt sine barn til å bli samiskspråklige, og oppdratt er ikke feil ord, er det barnehagen, storfamilien og venner som er de viktigste støttespillerne i barnas språkopplæring og oppdragelse. Når det kommer til skolens rolle er det en klar forskjell mellom kommunene. Foreldrene i Tana kommune mener at skolen spiller en viktig språkfremmende roll for samiskspråklige barn, men at skolen har sviktet sin rolle totalt for de barna som ikke har lært samisk hjemme. Foreldrene i Utsjoki anser skolen for å være det største hindret også for de samiskspråklige barnas sosialisering som samiskspråklige. Disse hindrene som foreldrene erfarer, har sine røtter både på nasjonalt nivå og på kommunalt nivå. De språklig assimilerte samiske barna mangler en juridisk rett til å lære samisk etter effektive undervisningsmetoder for språkopplæring. De har ikke rett til plass i språkreir eller språkbadsklasse på skolen. Selv om statene oppfordrer kommunene til å ta i bruk effektive metoder i språkopplæringen, så gjør kommunene ikke det for de elevene som ikke allerede kan snakke samisk. Og selv om begge statene tillater opprettelse av egne samiskspråklige skoler, så er dette meget forskjellig utført i de to kommunene. Tana kommune organiserer undervisning på samisk på egne samiske skoler for samiskspråklige barn, mens Utsjoki kommune organiserer undervisningen på finsk og samisk i separate klasser på finske skoler. Mine data fra spørreundersøkelsen blant barn og unge viser at disse forskjellige måtene å organisere samiskundervisningen på påvirker sterkt barnas bruk av det samiske språket. Barna på finsk side av Tanaelva snakker samisk betydelig mindre enn barna på norsk side av Tanaelva. Som en konsekvens av bestemmelser på kommunalt nivå føler også barna på finsk side at de er mindre flytende i samisk enn barna på norsk side. Jeg argumenterer avslutningsvis at det er behov for forandring i den samiske språkpolitikken både på nasjonalt og kommunalt plan. På nasjonalt nivå kunne man bestemme seg for at samiske barn skal ha en juridisk rett til å motta samiskopplæring etter effektive metoder for språkundervisning i barnehage og grunnskole og at samiskspråklige barn har rett til å gå i en samiskspråklig grunnskole. Kommunene trenger ikke vente på bestemmelser fra staten. De kan og bør forandre sitt barnehage- og skolesystem slik at de blir bedre i stand til å møte de utfordringene revitaliseringen av samisk språk medfører.en
dc.description.sponsorshipNorsk forskningsråd Samisk høgskoleen
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/5593
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_5292
dc.language.isosmien
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2013 The Author(s)
dc.subject.courseIDDOKTOR-001en
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Samisk språk: 031en
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Sami language: 031en
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Finsk-ugriske språk: 030en
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Finno-Ugric languages: 030en
dc.title“Go ealáska, de lea váttis dápmat” : davvisámegiela etnolingvisttalaš ceavzinnávccaid guorahallan guovtti gránnjágielddas Deanus ja Ohcejogas 2000-logu álggusen
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typeDoktorgradsavhandlingen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel