Problematisk skolefravær - Fra vegring mot deltakelse og involvering. - I hvilken grad kan pedagogen påvirke elever med problematisk skolefravær mot en mer deltakende og involvert skolehverdag?

Abstract

Elever med problematisk skolefravær er lite synlige i skolene og samfunnet. Denne masteroppgaven retter fokus mot disse elevene og hvorvidt pedagoger kan påvirke dem mot en mer deltakende og involvert skolehverdag. For å gjøre dette har jeg valgt et litteraturstudium som arbeidsform og har sett på Antonovskys ”indivets opplevelse av sammenheng” (OAS), transaksjonsmodellen for forståelse av samhandlingen mellom mennesker, relasjonspedagogikk samt tilhørende lovverk. Elever med problematisk skolefravær er karakterisert som elever med fravær fra skolen i lange perioder, kanskje år, samtidig som de ofte har komorbide utfordringer som sosiale og emosjonelle vansker. Det er nødvendig med en endring mot mer tilrettelegging og støtte alle partene, både pedagogen, eleven og elevens nære relasjoner. Denne tilretteleggingen må gjøres på et makronivå, politisk og den enkelte skoleeier, slik at det utvikles en kontekstuell forståelse på alle nivå, av de utfordringer elever med problematisk skolefravær har. Dette krever også en tydeliggjøring av ansvarsforholdene mellom skolene, PPT og BUP når tiltak må gjøres og veiledning tilbys. Dette finner jeg støtte for i den litteraturen jeg har lest og benyttet. Nøkkelord: Problematisk skolefravær. Pedagogens rolle. Relasjonspedagogikk. Individets opplevelse av sammenheng (OAS). Transaksjonsmodellen.